I årsmeldingen fra skolehelsetjenesten på Kvaløya videregående skole kommer det fram at helsetjenesten hadde 83 henvendelser fra de i alt 358 elevene ved skolen i løpet av 2013.
Av disse kom kun 16 av henvendelsene fra gutter — og 67 fra jenter.
Helsesøster på Kvaløya videregående, Anne K. Evenseth har vært helsesøster i 19 år, og har i alle år opplevd at det er jentene som i størst grad oppsøker helsesøster.
– Men det har vært særlig lite gutter i år, synes jeg. Det kan ha med at vi var litt sent ute med orientering for guttene, sier Evenseth
Problemer
Mange av elevene på Kvaløya videregående skole er gutter, men Evenseth opplever at guttene har litt vanskeligere for å komme til skolehelsetjenesten, enn jentene.
– Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg tror at guttene heller går på Tvibit enn til helsesøster på skolen. Der vises det ikke så godt. På Tvibit har de dessuten egne guttedager, sier hun.
Hun tror man må bli mer offensiv og oppsøke guttene tidlig, for å få dem til å bruke tjenesten.
– Jeg tror mange gutter kan gå rundt med problemer som de ikke får tatt opp. Kanskje spesielt innen psykisk helse, sier hun.
I årsmeldingen fra skolehelsetjenesten på Tromsdalen videregående skole er tendensen lik.
I løpet av 2013 hadde helsetjenesten 199 henvendelser fra de cirka 600 elevene.
25 av disse kom fra gutter.
Også helsesøster på Kongsbakken videregående skole kjenner seg igjen i problemstillingen.
– Det er færre gutter enn jenter som oppsøker helsesøster. Sånn forstår jeg at det også er generelt i helsevesenet, sier helsesøster Maria Larsson.
Hun arbeider også på Helsestasjonen på ungdomshuset Tvibit.
Tilrettelagt
Helsesøster Randi Elisabeth Olsen jobber også på helsestasjonen på Tvibit. Hun har jobbet som helsesøster i 16 år, og ser tydelig at det er en skjevfordeling i bruken av helsetjenesten.
– Men i 2010 startet vi opp med tilrettelagte tiltak for gutter, og vi har gått fra 11 prosent gutter, til 20 prosent, forteller hun.
Tiltakene er en egen guttedag på helsestasjonen, der de kun tar imot gutter. I tillegg har de laget en «dropbox» for klamydiaprøver, slik at man ikke trenger å snakke med verken helsesøster eller lege hvis man ikke ønsker.
– Første året vi hadde den boksen var det 40 prosent gutter som leverte klamydiaprøver der, forteller Olsen.
Tilbud
Hun tror det er viktig å gi et likeverdig tilbud til jenter og gutter — men ikke nødvendigvis et likt tilbud.
– Man må anerkjenne at jenter og gutter har forskjellige innfallsvinkler til å snakke om helserelaterte emner. Jeg tror det er litt mer «lov» for jenter å snakke om helse, enn for gutter. Bare ordet «helsesøster» er nok til å holde en del gutter unna. Kanskje burde tjenesten hete noe annet, spør Olsen.
Hun tror grunnen til at såpass mange færre gutter enn jenter går til helsesøster er sammensatt.
– Når man er ung er man avhengig av hva de andre gjør. Er det ikke vanlig å snakke om helse, og er det ikke vanlig å gå til helsesøster, så tenker man kanskje ikke på det som en mulighet en gang, sier hun.
