Utstillingen er basert på Tone Kristin Reiertsens avhandling «Seabirds, Climate and prey. A population study of two seabird species», Tromsø Museum — Universitetsmuseet og Norsk institutt for Naturforskning.
– Sjøfugler har hatt stor betydning for fangstmenn. De overlevde ofte på dem. De var en indikator for hvor maten var, og når de nærmet seg land.
Les også: Vinterturismen gir gode tall!
Annen situasjon
Nå derimot, er situasjonen en annen, hvor bestanden av lomvi har gått ned 90 prosent, og bestanden av krykkje har gått ned 70 prosent de siste tiårene.
– Grunnen til at sjøfugl er så interessant er på grunn av at de er på toppen av næringskjeden. Endringer i havet får derfor stor betydning for sjøfugl, og de er derfor en god indikator på hva som skjer i havet, sier Reiertsen som forteller at de to fugleartene lever «sakte».
– De har tilpasset seg et liv ved havet, og klarer ikke følge med de menneskeskapte endringene. Det at de lever «sakte» betyr at de lever lenge, er eldre når de reproduserer og ikke alle forsøk på reprodusere bærer fram. Derfor er de avhengig av å overleve lenge. For bestanden har ikke dette noe å si hvis det ikke blir barn ett år. Problemene oppstår hvis dette skjer mange år på rad. sier Reiertsen.
Les også: Slangeflokk til museet!
Flere årsaker
Reiertsens forskning har funnet ut at det er flere årsaker.
– Vi visste lite om hvor disse fuglene er når de ikke er på fuglefjellet på Hornøya utenfor Vardø om sommeren. Etter vi plasserte sendere på dem fant vi ut at krykkjen i oktober dro til Canada der den spiser dyreplankton — Vingesnegl — som viste seg å ha stor betydning for overlevelsen der, sier Reiertsen som også kan fortelle at vingesnegl nå er i trøbbel på grunn av forsuring av havet.
– Deretter drar de til Barentshavet der de lever av sild og lodde. Loddebestanden svinger mye, noe som også spiller inn på overlevelsen.
Også lomvien ga forskeren en overraskelse.
– Vi har alltid trodd at det er lodde som er hovednæringen for lomvien, men etter undersøkelse av mageinnhold hos de voksne fuglene, viser det seg at de voksne spiser torskelarver mens de gir lodde til barna. Tilgangen av torskelarver varierer fra år til år og dette har betydning for lomviebs bestandstrend, sier Reiertsen.
Les også: Tropisk inntog!
Viser fram forskning
Dette er den tredje utstillingen der Polarmuseet prøver å formidle fersk forskning fra nord — og forskningen som skjer på Tromsø Museum.
– Vi har tidligere hatt ei utstilling om Nansens litteratur, og ei om tanglopper, sier daglig leder ved Polarmuseet, Lena Aarekol og forteller at det finnes mer enn overvintring, fangst og polare ekspedisjoner.
– Forskningen som forgår er både viktig og interessant, sier Aarekol.
I kveld åpnes utstillingen av forskningssjef for Norsk Institutt for Naturforskning, Sidsel Grønvik, og med musikk fra Tonje Unstad. Det vil bli mulighet til blant annet å se forskningen på nært hold, se video fra fuglefjellet og høre krykkjas øredøvende lyd.
