For 13 år siden var det kun ni prosent kvinnelige professorer hos UiT, Norges Arktiske Universitet, og det gjorde dem til en versting blant breddeuniversitetene i Norge.

I dag har prosenten skutt i været, etter et større prosjekt for å rekruttere kvinner opp og fram. Tall fra Database for høyere utdanning (DhB) viser at UiT har en kvinneandel på 30,5 prosent. Det er rett foran Universitetet i Oslo med sine 29,2 prosent, og dermed best i landet.

- Vi er utrolig stolt over at vi har nådd målsettingen om minst 30 prosent kvinner i toppstillinger innen 2013. Vi har hatt en enormt bratt stigningskurve og den fortsetter oppover, forteller rektor Anne Husebekk.

Kortet ned tiden

I 2010 fikk Anna Nylund på juridisk fakultet og Helen Egestad ved fakultet for helsevitenskap tilbud om å melde seg på prosjektet. I dag har begge rykket opp og blitt henholdsvis professor og dosent.

- Jeg hadde egentlig ingen planer om å søke opprykk, men da jeg hørte om prosjektet tok jeg sjansen, forteller Egestad.

Nylund på sin side hadde tenkt å bli professor med tiden, men prosessen ble kraftig fremskyndet på grunn av prosjektet.

- Det hadde tatt meg dobbelt så langt tid hadde det ikke vært for prosjektet. Det var så mye man ikke visste, og det var vanskelig å sette av tid til å forske, mener Nylund.

Men som deltakere på opprykksprosjektet frigjorde universitet tid slik at deltakerne kunne forske og jobbe seg opp til å bli klar for å sende inn en søknad. Gjennom individuell oppfølging, tilpassing og struktur har Nylund, Egestad og til nå 17 andre kvinner, rykket opp i toppstillinger på universitet gjennom prosjektet.

Kjønnsbalanse

Anne Husebekk forteller at å få kvinner til å komme høyere opp i akademisystemet har tatt lengre tid enn man først hadde trodd. Det ble sett på med bekymring på UiT.

- Jeg tror vett er likt fordelt mellom kjønnene, og det er sløsing med talent og ressurser å ikke ha en høyere andel kvinner i vitenskapelige og akademiske topposisjoner, sier Husebekk.

Opprykksprosjektet varer til 2015, og Husebekk har en klar formening om hvor universitetet vil ende innen fem år.

- Målet er å få tallet opp til førti prosent, og det ultimate målet er å ha kjønnsbalanse i slike toppstillinger, sier Husebekk.

Vil ha flere

De to tidligere deltakerne har bare positive opplevelser med prosjektet, og håper at flere kvinner tar tak for å rykke opp.

- Dette er en flott mulighet for alle som er villig til å jobbe seg oppover. Det krever like mye som om man gjør det for seg selv, men fordi ledelsen og fakultetene frigjør tid og virkelig er villig til å tilrettelegge, er det en kjempemulighet, sier Egestad.

Begge kunne godt ha tenkt seg og sett flere kvinnelige kollegaer i toppstillinger.

- Kunnskap er ikke kjønnsbasert. De fleste arbeidsplasser kunne trengt flere kvinner i toppen, og jeg ønsker gjerne flere kvinnelige kollegaer velkommen, sier Nylund.