– Tintin reddet livet mitt

Det hevder i alle fall Stig Roar Eriksen, som nå har skrevet bok om sitt nære forhold til chow-chowen Tintin.

Skjervøyværingen Stig Roar Eriksen Locado har levd et hardt liv. Han forteller åpent om et langt liv i rushelvete, en dom for drap og flere forsøk på å ta sitt eget liv. Historien forteller han i siste nummer av gatemagasinet Virkelig som han selv har solgt her i Tromsø.

Overfor iTromsø slår han fast:

– Tintin reddet livet mitt. Og jeg reddet hans. Vi var på ”death row” begge to. Så enkelt er det, sier Stig Roar.

iTromsø møter han i Storgata. Han har vært og solgt inn boka om sitt liv med Tintin til en lokal bokhandler. Salget går bra, ifølge Locado selv.

Rusproblemer

– Den er trykket i 800 eksemplarer. Men nå føler jeg at det er i ferd med å ta av. Jeg får mange gode tilbakemeldinger fra folk som har lest boka, sier Stein Roar.

Han er bosatt i Fjordgård, men har planer om å bygge hus i Gibostad. Husbygging var en fjern tanke for syv år siden. Da var Stig Roar langt nede. Et langt liv som rusavhengig var i ferd med å ta knekken på ham.

– Jeg hadde gitt opp. Det var egentlig ikke håp for meg. Jeg ruset meg så mye at jeg ikke kjente hvor sliten jeg var.

Mirakelhunden

Tilfeldigvis kom Stig Roar over hunden som han bare kaller ”mirakelhunden”.

– Selv i min tilstand, i den boblen jeg levde i, så skjønte jeg at den ikke hadde det bra. Den var i dårlig forfatning og da jeg fikk vite at den skulle avlives så klarte jeg ikke tanken på det. Jeg bestemte meg for å ta den til meg. Det var akkurat som om at den snakket til meg og sa ”du må redde meg”.

Det har han aldri angret på. For selv om Stig Roar, som da var bosatt på Meløy, fortsatt var rusavhengig, bidro hunden til sakte men sikkert å dra ham opp fra gjørma.

– Jeg var jo nødt til å ta meg litt sammen og endre kurs. Nå hadde jeg ansvaret for Tintin og jeg kunne jo ikke se på at han pintes. Så jeg gikk turer med ham. Uansett hvilken forfatning jeg selv var i, så skulle jeg ut. Om jeg så måtte krype, sier Stig Roar.

Nykter

Etter å ha gått på heroin siden han var 19 klarte den da 41 gamle Stig Roar å sakte men sikkert ”tynne ut rusen” sin, som han selv formulerer det.

– Jeg har siden jeg sluttet med heroin ikke sprukket en eneste gang. Nå er jeg klinisk nykter, men trenger fortsatt litt medisiner for å ikke bli syk. Men jeg har aldri hatt det så bra som jeg har det nå, sier Stig Roar Eriksen Locado.

Han holder foredrag om rusens fallgruber og har flere bokprosjekter på beddingen. Når han får bygd huset sitt på Gibostad, ønsker han også å starte opp et rehabiliteringstilbud med dyr, til folk som trenger hjelp.

– Det er ikke mange som klarer å komme seg ut av et sånt liv som jeg levde. Jeg har vært heldig. Men aller mest kan jeg takke Tintin.