Forrige uke var ”En prest og en plage”, den sjette mest sette filmen på norske kinoer. Kun passert av filmer som ”Captain America: The winter soldier” og ”Doktor Proktors prompepulver”. Denne helgen var filmen den niende mest sette filmen, både blant nasjonale og internasjonale filmer.
Det har resultert i at over 10.000 publikummere har sett filmen om Børre Knudsen på kino. Det er en positiv overraskelse for regissør, Fridtjof Kjæreng. Selv om det kanskje aller mest er en overraskelse for kinoene.
Les anmeldelsen av filmen her!
– Da vi skulle lansere filmen forespeilet distributøren meg om at filmen skulle opp på ti kinoer. Det var også flere kinoer som sa at filmen om Børre Knudsen ikke skulle vises hos dem og at det var noe de ønsket å skåne publikum for. Nå har den vært satt opp på nærmere 50 kinoer landet rundt, og snart er vi oppe i 60 kinoer. Det er helt overveldende, sier Kjæreng
Få negative reaksjoner
Dette synes Kjæreng er helt overveldende.
Les også: "Facebook-nekt for Børre Knudsen-film"
– Dokumentarer er jo vanligvis noe som kinoene er skeptiske til å sette opp. I tillegg er ikke dette akkurat en ”feel-good”-film om man tar stemningen og alvoret i betraktning. Likevel tror jeg at lokale publikummere har etterspurt filmen og bedt sine lokale kinosjefer sette den opp.
Filmen har etter sin lansering fått mye oppmerksomhet i media, likevel har Kjæreng fått færre negative reaksjoner enn han hadde ventet.
– Jeg var redd for å bli stemplet som ny-fascistisk fordi jeg i det hele tatt ønsket å lage en film om en som er så verdikonservativ. Men heldigvis ser det ut til at folk har tatt filmen som det den er, en historie om ytringsfrihet og et sterkt familedrama. Men jeg har fått noen reaksjoner fra kvinner i 60-årene som reagerer på Børre Knudsen, sier Kjæreng.
Fornøyd med filmen
Under premieren i Oslo kom Børre Knudsen og konen Ragnhild for å se filmen. De var i følge Kjæreng veldig fornøyd.
– De synes filmen er et kunstverk og det er et kompliment som er viktig for meg. I tillegg kalte Ragnhild prosessen for ”filmterapi” ettersom dette har vært en stor forsoningsprosessen for de og deres fem barn.
– To av sønnene møtte opp på premieren i Oslo. De gråt og var veldig rørt, noe jeg synes er helt fantastisk. Dersom filmen kan bidra til at familien forsones på et vis blir jeg veldig glad, det er jo på et vis min måte å gi noe tilbake til dem, sier Kjæreng.
