Regiondirektør i NHO, Trond Skotvold, er langt på vei enig i konklusjonen. Da legger han til grunn resultatet av en superfersk undersøkelse som nylig er gjennomført og hvor én av fire Troms-bedrifter har svart.
Les også: Fornøyd med søkertallene
Yrkesfag
– Kokker, yrkessjåfører, maskinister, elektrikere og personell til bygg og anlegg — alle er garantert jobb. Og bare for å ha sagt det: Vi snakker ikke om lavlønnsyrker. En ungdom som starter i bygg og anlegg, vil — etter at læretiden på to år er unnagjort — få en årslønn på rundt 480.000 kroner. En masterstudent fra universitetet som har fem år bak seg, vil få rundt 50.000 kroner mindre. Da har i tillegg yrkesfagstudenten to år mindre med studielån og har fått lønn i lærlingtiden.
NHO-direktøren er ikke overrasket over resultatet av spørreundersøkelsen. Den understreker bare det mange lenge har hevdet — at yrkesfagene gir vel så stor jobbuttelling som en universitetsutdanning.
Les også: - Vi har ei utdanningskrise
Dårlig rykte
Undersøkelsen skal — ifølge Trond Skotvold — bunne ut i et nært samarbeid med skolene, skoleeierne, ulike bransjer og finansielle aktører. I det inngår også fremsnakking og omdømmebygging av yrkesfagene.
– I manges øyne har yrkesfagene fått et ufortjent, dårlig rykte. Det til tross for at det er denne gruppen ungdom som er mest etterspurt. Oppi alt dette, vil selvsagt noen hevde at det ikke er lærlingplasser nok og at de sånn sett ikke får fullført utdannelsen. Men de som står på, stiller på skolen og får greie resultat, kan velge og vrake i tilbud. Når ungdommen innser det, er de kommet ett steg videre mot en sikker fremtid, sier NHO-sjefen.
Lærerstedet
Han understreker viktigheten av at ungdommen blir møtt med respekt og tatt på alvor når de starter utdanningen:
– Jeg trenger ikke å gå lenger enn til min egen sønn som ble mottatt av en engasjert og initiativrik lærer da han startet i Breivika. Vedkommende gjorde det umiddelbart klart at skolen var jobben og at det innebar en rekke ting. Blant annet at dersom noen ikke møtte, ville han personlig ringe vedkommende. Det var med på å skape både motivasjon og mønsterelever — ungdom arbeidslivet etterspør.
Les også: Planlegger unikt is-laboratorium
Starte tidlig
– I det arbeidet som skal gjennomføres, ligger også oppfølging av rådgivere i ungdomsskolen. De skal skoleres ytterligere for å være best mulig oppdatert på næringslivets behov. Det skal skje i et tett samarbeid med skolene og arbeidslivet. Her vil samhandling og samspill være viktige stikkord.
– Dessuten viser forskningen at jo tidligere man starter med yrkesrelatert læring og tilpassing, jo flere interessenter sitter man igjen med når de unge skal velge utdanning.
– Her viser vår undersøkelse at hele 82 prosent mener at det allerede i barnehagen og SFO er viktig å legge til rette for å sikre fremtidig arbeidskraft, konstaterer Trond Skotvold.
Les også: Åpnet nytt forskningssenter
