Som to damer på 23 og 48 år er vi selvsagt glad i vesker. Hvilke damer er ikke det? Allikevel sjokkeres vi over at tenåringsjenter går rundt og ønsker seg - eller allerede går rundt med vesker på armen - som koster mange tusen kroner.
Dyre vesker forteller om status og en higen etter det perfekte. De fleste har selvsagt ikke 20 vesker til en samlet verdi av 250 000 som stylisten og bloggeren Caroline Skjelbred har, men mange unge jenter ønsker seg - og har dyre vesker i dag. Hvem betaler disse veskene og hvorfor bryr vi oss om det? Jo, for samtidig provoseres vi av at vi stadig hører folk klage over dyre matpriser i Norge. Vi skal ikke påstå at det er de samme som kjøper dyre vesker som klager over dyr mat, men vi klarer ikke la være å gjør oss noen tanker - om et så sært tema som vesker og mat.
Luksusvarer selger nemlig stadig mer til stadig flere. Dyre møbler, biler, klær, smykker - og dyre vesker. Generelt er nordmenns økonomi svært bra. Samtidig som luksusvarer blir en større del av hverdagen vår, er så mange opptatt av at maten er så dyr, at det nesten blitt en frase. På toppen av Maslows behovspyramide sitter tusenlappene løst, men jo lenger ned på pyramiden vi kommer - jo lenger inne virker pengene å sitte. Maten er jo SÅ dyr!
Faktum er at vi ikke bruker mer enn 11 prosent av lønna vår på mat i Norge, noe som er betydelig lavere enn de fleste andre europeiske land. For denne prisen får vi kvalitetsmat som er produsert uten GMO, med lav bruk av sprøytemidler og mye mindre antibiotika enn resten av Europa, faktisk bare en fjerdedel av det de bruker i Danmark. Norsk landbruk er gjennomregulert når det gjelder kvalitetskrav, - det er faktisk til forbrukerens beste.
Samtidig som vi stadig sammenligner oss med utenlandske matpriser, så vil stadig flere norske forbrukere ha norsk mat. I dag sier 56,8 prosent at «de velger norsk mat om mulig», for fem år siden var tallet rett under 50 prosent. Andre tall viser at cirka 90 prosent av oss nordmenn aksepterer utgiftene det koster å produsere mat i Norge.
Bygdekvinnelaget er en forbrukerorganisasjon med beina trygt planta i primærnæringene, som ofte vil si matproduksjon. Bygdeungdomslagets medlemmer er i mange tilfeller kommende matprodusenter, og midt i målgruppen for de veskesamlende bloggerforbildene.
For oss er respekt for både mat og matproduksjon viktig. Vi er opptatt av folk flest skal ha god kunnskap om maten de spiser og nyte den med glede. Men nettopp fordi maten har en verdi for oss, forstår vi ikke at norsk kvalitetsmat absolutt skal på billigsalg.
Munnrappe Øystein Sunde sa nylig i et intervju i Aftenposten at han var bekymret for kvaliteten på verktøy, for eksempel høvler: ”Alt skal være billig, billig, billig. Det går jo på bekostning av et eller annet”. Mange argumenterer for kvalitetsaspektet ved kjøp av dyre vesker. Det burde flere også gjøre når man står i matbutikken – man får det manbetaler for.
For oss er det et paradoks å handle plastpose på plastpose av billigste mat mens kredittkortet ligger i ei veske til 40 000. Men så er vi kanskje ikke i målgruppa for designervesker heller?
