I går skrev iTromsø om Elin Danielsen som reagerte på at et leketog på Veita var dekorert med klistremerker som viste afrikanske barn og voksne glisende med bastskjørt og trommer. I kjølvannet av artikkelen kom flere med kommentarer i kommentarfeltet med en rekke personangrep mot Danielsen og negative kommentarer mot reaksjonen hennes. Leder for Antirasistisk senter i Norge, Rune Berglund Steen synes det er rart at folk kommenterer på en slik måte.

- Det er en rar ting at så mange etniske nordmenn føler seg krenket av den ideen at det ikke er greit å fremstille folk på denne måten. Det er en underskog av mennesker som er nokså aggressiv og som dermed oppfatter at de har rett til å ture frem som de ønsker. Man snakker i dag så mye om krenkeleshysteriet, men det er jo disse i kommentarfeltene som oppfattes som de mest krenkende, sier Steen.

Kan ikke sammenligne med nordmenn

For Steen mener at det er en god grunn til å reagere på en slik fremstilling av afrikanere.

- Dette er jo en klassisk stereotypisk fremstilling av et afrikansk barn og føyer seg inn i en tradisjon med denne type framstillinger av litt ”rare og morsomme” mennesker i bastskjørt. Historisk sett er det denne type bilder av afrikanere som har bidratt til rasisme og undertrykkelse over flere år, sier Steen.

LES DEBATTINNLEGG: Negergutten på Veitasentret

I kommentarfeltet er det også flere som drar frem sammenligninger med nordmenn. Blant annet er det ei som skriver ” Tru om bilde av bunadkledde,hvite, fiolinspillanes norske onga e førrbudt i Afrika ?”. Denne sammenligningen kan man ikke gjøre, mener Steen.

- Nordmenn har ikke en veldig, hard brutal historie med undertrykkelse, det finnes vel ingen fremstillinger av nordmenn som har levd i en undertrykkelse. For all del, på 1800-tallet ble vi opplevd som primitive. Men vi har ikke blitt behandlet som dyr.

Fortsatt rasisme

For ifølge Steen bærer det ingen tvil om at det fortsatt i 2014 foregår rasisme i Norge. Han trekker frem undersøkelser senteret har gjort hvor en svart mann i Oslo ble nektet innpass på fire av fem utesteder i Oslo og at dersom man tar masterutdanning i Oslo, som norsk-afrikaner har 70 prosent mindre sjanse for å få seg jobb enn en etnisk hvit med samme utdanning.

– Det er ingen tvil om at norsk-afrikanere er blant de som opplever mest diskriminering, og den er ganske omfattende.

I veldig mange år har også diskusjonen rundt bruk av ordet neger vært en hetet debatt i Norge. Gjennom kommentarfeltet på iTromsøs sak kom det fram at det fortsatt er mange som bruker dette ordet - også negativt ladet.

– Ordet i seg selv er ikke nødvendigvis negativt, men det er måten ordet har blitt brukt på historisk. Da ble det brukt i rastiske sammenhenger og på 50/60-tallet ble det brukt nettopp om slike stereotyper av afrikanere med bastskjørt. Det har sjeldent vært et ord for å beksrive likeverdige mennesker, sier Steen.