Kunststudent Alexander Selvik Wengshoel (25) hevder at han etter en hofteoperasjon fikk med seg hoftebeinet hjem. Der skal han ha tilberedt det han omtaler som «en håndfull» kjøtt - og spist det med fløtepoteter og rødvin som tilbehør.

Hoftekulen og en film fra operasjonen er en del av avgangsutstillingen hans ved Kunstakademiet i Tromsø i denne uken.

Det var Nordlys som først omtalte historien. Saken har vekket oppsikt internasjonalt og blitt gjengitt i en lang rekke aviser og nettsteder over hele verden.

Les også: - Jeg har et annet syn på smerte

Kunstneren møter også kritiske røster.

- Personlig synes jeg denne historien er motbydelig. At han skal ha fått med seg hoftebeinet hjem - med kjøttslintrer på - høres helt usannsynlig ut. Jeg kan ikke utelukke at det har skjedd, men det høres ut som en PR-jippo.

- Det pleier ikke å være kjøtt igjen på beinet etter en slik operasjon. Jeg kan ikke svare for hva andre har gjort, men dette er ikke noe vi står for eller ønsker, sier nestleder i Norsk ortopedisk forening, Karl-Ivar Lorentzen til VG.

Vil ikke navngi sykehuset

Avdelingslederen ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge sier at han kun har hørt om ett tilfelle ved sykehuset der en pasient gikk rettens vei for å få med seg en kroppsdel hjem. Vedkommende fikk til slutt medhold.

- Generelt får ikke pasienter med seg kroppsdeler hjem. De destrueres vanligvis, mens noe tas vare på i en beinbank vi har. Hoftekuler kan for eksempel brukes til andre pasienter, men det er strenge retningslinjer for dette, sier Lorentzen.

Kunststudenten ønsker ikke å avsløre ved hvilket sykehus han ble operert.

- Dette har ikke noe med sykehuset å gjøre, sier Wengshoel til VG.

Les også: Sjokk-kunstner med nytt stunt

Lå i fryseren i tre uker

Det er fire år siden han fikk operert inn en kunstig hofte på grunn av en medfødt hoftefeil. Kunsten hans skal speile et liv med smerter og plager som følge av hoften.

- Sykehuset sa først nei til å la meg få hoften, men etter at jeg satte meg på bakbeina gikk sjefslegen med på det. Jeg fikk beinet rett etter operasjonen.

- Hva gjorde du med det?

- Jeg tok det hjem og la det i fryseren. Der lå det i rundt tre uker før jeg kokte kjøttet, stekte det og spiste det. Det var en håndfull. Ikke nok til å bli mett, men nok til å få en smak. Det smakte villsau, sier Wengshoel.

- Spisingen var privat

Han står på at han snakker sant og forteller at han brukte ett år på å overtale sykehuset til å gi tillatelse til at han kunne filme operasjonen.

- Har du filmet eller tatt bilde av at du spiser kjøttet?

- Nei.

- Hvorfor ikke?

- Jeg ønsket ikke å dokumentere det. Spisingen var privat. Enkelte ting skal ikke dokumenteres.

- Går det ut over troverdigheten til kunstverket og deg som kunstner at du ikke kan dokumentere det?

- Nei.

- Hva sier du til de som mener at du bløffer og at dette er et PR-stunt?

- Jeg har ingenting å si til dem. Jeg er ikke er for å overbevise noen. Man kan tro på det eller ikke tro på det.

- Spisingen er ikke en del av utstillingen?

- Nei, men dette er en historie som ligger bak utstillingen og som var viktig å fortelle. Det er med i tekstene mine og i andre av mine verk.

- Du har fått mye omtale og PR?

- Det har jeg, så får vi se om det blir noe positivt ut av det.

- Tror du det kan slå begge veier?

- Så klart kan det det. Ingen kan kontrollere hva media gjør, sier Wengshoel.

- Er reaksjonene en del av kunstprosjektet ditt?

- Ja.

- Er dette intervjuet også en del av kunstprosjektet ditt?

- Nei, jeg hadde ikke anelse om at det skulle bli sånn som dette her. Dette er jeg uforberedt på, sier Wengshoel, som onsdag ikke hadde anledning til å møte VG.

Helsedirektoratet: - Skal mye til

Loven om behandlingsbiobanker regulerer behandling av biologisk materiale som samles inn og oppbevares i forbindelse med diagnostikk og behandling. I forarbeidene til loven sier Helse- og omsorgsdepartementet at utlevering av biologisk materiale til privatpersoner er problematisk, opplyser Helsedirektoratet.

- Helsedirektoratet tolker dette slik at det skal mye til at en privatperson får utlevert biologisk materiale - og at sykehuset har lov til å nekte slik utlevering, sier Anne Forus, fungerende avdelingsdirektør, avdeling bioteknologi og helserett i Helsedirektoratet til VG.