I 2011 ble Sunniva Rose Jensen fra Tromsø med i gruppen ”Norwegian ghost hunters”. Det er en gruppe mennesker i forskjellige aldre og med forskjellig bakgrunn som blir invitert og reiser på eget initiativ, til steder hvor det angivelig skal spøke. Årsaken til at Jensen ble med i gruppen kommer fra da hun var liten.

– Jeg har alltid vært interessert i slike ting, selv om det vel kanskje har skremt meg mer enn noe annet. Jeg har bestandig vært mye mer redd for spøkelser og monstre, enn tyver og ranere. For eksempel synes jeg det var mye tryggere å ha døren ulåst, enn låst, så jeg kunne springe ut om det kom et spøkelse, sier Jensen.

– Noe er det

Men det er ikke gitt at hun faktisk tror på spøkelser.

Les også: "Jeg driver ut demoner i tromsøhjem"

– Jeg kan ikke si at jeg tror på det ene eller det andre, men det er en mulighet for at det er mer i denne verden enn det man allerede har funnet ut. Alle har forskjellig tro på hva som er der ute, men min personlige mening er at jeg ikke si noe om det. Noe er det, og det er det som gjør det spennende, sier Jensen.

Når ”spøkelsesjegerne” drar ut på tur, noe de gjør cirka to ganger i måneden, har de meg seg masse utstyr. Dette for å utelukke at det opplevelsen av at det spøker kan komme av en annen årsak. De har blant annet med seg lydopptakere, HD-kamera med nattmodusfunksjon, vibrasjonssensorer, elektromagnetiske målere og varmesøkende kamera.

– Det er ikke så ofte vi oppdager ting og etter at vi har vært et sted pleier vi å gå gjennom alt materiale vi har for å kunne utelukke at det faktisk er noe paranormalt som foregår der. Vi har ikke med oss noen synske eller noe sånt, vi prøver å undersøke ordentlig om det faktisk er noe mer der.

Får kritikk

Som eksempelvis det varmesøkende kameraet, det finner ut om det kanskje er noen dyr eller noe i nærheten som gjør at man kjenner at det er noe. De Elektromagnetiske målerne måler energi, som kan komme fra elektriske apparater - og dermed ikke spøkelser.

Les også: "Vet du hvordan Dramsvegen fikk navnet sitt?"

– Det kan være helt naturlige forklaringer til at man tror det er noe der. Det kan jo være dårlig isolerte sikringer for eksempel, sier Jensen.

Likevel synes hun det er både spennende og morsomt.

– Jeg er jo veldig nysgjerrig, og det er jo gøy å bli litt skremt også. For min del handler det også om muligheten til å finne ut om historien til steder jeg aldri tidligere har vært, som fore eksempel Hegra festning, Norsk rettsmuseum, Trøndelag teater og Luster Sanatorium.

Men de har også mottatt en del kritikk, det tar de i midlertidig velvillig i mot.

– Folk pleier å kommentere på Facebook-siden vår at vi må prøve ut flere ting for å finne ut av det. Da har vi som regel allerede gjort det. Men dette er jo sikkert ikke for alle, det er likevel morsomt, noen blir jo mer redd enn andre.

Og dette, tar de i følge Sunniva, naturligvis ikke betalt for.

- Nei, vi gjør jo dette fordi vi synes det er gøy, da kan man ikke ta betalt for det, sier Jensen.