Etter å ha gått over regnskapet for årets fire første måneder, står UNN med et overforbruk på 50 millioner kroner.

– I tillegg ser vi i virksomhetsplanleggingen for neste år at vi mangler omtrent 140 millioner kroner, opplyser Ingebrigtsen.

Les også: Tillitsvalgt frykter for sikkerheten.

– Avgjørende å snu

Selv om pengemangelen kun utgjør to prosent av sykehusets budsjett, som er på 6.8 milliarder, truer det likevel sykehusets fremtidige utbyggings- og investeringsplaner.

– Sykehusøkonomi og privatøkonomi er ikke så ulikt. For å kunne låne penger til nye prosjekter og investeringer, må man først ha egenkapital, forklarer direktøren.

Ifølge Ingebrigtsen har UNN de siste syv årene jobbet intensivt med å få kontroll på økonomien, nettopp for å kunne gjøre fremtidsrettede investeringer.

– Det er nødvendig å bygge ut og legge penger i ny teknologi for at sykehuset skal klare å opprettholde sine regionsfunksjoner. Aldri før har vi utviklet sykehuset så mye som vi gjør nå, sier direktøren.

Les mer: Nå møter Ingebrigtsen Arbeidstilsynet.

PET-senter i fare

– Vi får gjennomført både nytt pasienthotell og ny A-fløy, men om vi ikke klarer å snu den negative økonomiske trenden, vil vi ikke få låne det vi trenger til et nytt diagnosesenter. Vi må jo kunne betjene lånet og rentene, sier han.

Det er ifølge direktøren avgjørende at sykehuset får et slikt senter for å kunne tilby best mulig kvalitet på diagnostikk, behandling og forskning innenfor kreftfeltet.

– Hvis vi får kontroll på økonomien igjen kan vi begynne byggingen allerede neste år.

Ingebrigtsen medgir at det ennå er usikkerhet rundt hvordan sykehusledelsen skal få bukt med pengeproblemene.

Han forteller at de foreløpig har innført et midlertidig innkjøpsstopp og arbeider med å gjøre bemanningen aktivitetsstyrt for å hanskes med utstrakt bruk av overtid, vikarer og innleie.

– Det handler om å legge opp bemanningen etter aktivitetene, slik at vi utnytter våre faste ansatte på best mulig måte. Vi arbeider også med å utjevne aktivitetene utover ukedagene. I dag ser vi at ting ofte hoper seg opp, sier han.

I tillegg jobber direktøren for å få utjevnet det han mener er en skjevhet i inntektsmodellen i Helse Nord. Etter hans vurdering får ikke UNN nok økonomisk uttelling for sine regionsfunksjoner og dette har han løftet til ledelsen i Helse Nord med beskjed om at han ønsker en raskest mulig avklaring.

– Vi vil også vurdere kutt i ikke-medisinske tjenester, sier han.

Les også: Unn trodde slaget var "stiv nakke".

Presset situasjon

Klinikksjef ved Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken, Arthur Revhaug, forteller at budsjettsituasjonen oppleves som utfordrende ved flere av sykehusets klinikker.

– Blant annet gjør ikke økonomien det enkelt å kjøpe utstyr. Innkjøp av dyrere ting behandles og vurderes nøye av styret. Det oppleves nok som trangt for de fleste, sier han,

Også klinikksjef ved Barn- og ungdomsklinikken, Elin Gullhav, medgir at de nå er i en presset situasjon, og at omstillingene ikke er like populære blant alle de ansatte ved klinikken.

– Det er nok tøft for mange, og det har vi i ledelsen full forståelse for. Det er ingen enkel prosess, men jeg har tro på at når vi først ser effektene av å utjevne driften og planlegge bemanningen bedre opp mot aktivitetene våre, så vil det oppleves som positivt. Målet er å øke kvaliteten på våre tjenester og arbeidstilfredsheten blant våre medarbeidere ved å ha våre faste kjente og kompetente arbeidstakere på arbeid til rett tid, sier hun.

Her får hun støtte fra Mai-Britt Martinsen, foretakstillitsvalgt fra Norsk Sykepleierforbund.

– Vi synes det er bra at de prøver å bruke faste ansatte. Vi ønsker å være godt bemannet med sykepleiere på sengepostene, slik at man slipper å bruke vikarer og overtid i den grad det gjøres nå.

Skepsis

Foretakstillitsvalgt for Den norske legeforening, Ulla Dorte Mathisen, stiller seg derimot mer skeptisk til de planlagte omstillingene.

– Det er stor usikkerhet rundt hvor mye som kan spares inn ved aktivitetsstyrt bemanning. Det er ikke sikkert det vil gi de innsparingene som forventes, sier hun.

Hun peker videre på at omorganiseringen i siste instans kan virke negativt på de ansatte.

– Det skal redusere behovet for bruk av vikarer, men er det da slik at ledelsen mener at de ansatte har for mye dødtid når de er på jobb? På mange avdelinger oppleves det ikke slik. Noen avdelinger sliter med mange sykemeldinger, og jeg tror det skyldes arbeidspress og belastninger ved stadige omorganiseringer, sier hun.

Kommunikasjonssjef Hilde Pettersen ved UNN opplyser at det er nettopp derfor de nå vil gå gjennom og analysere aktiviteten ved sykehuset.

– Belastningen er ikke lik ved alle avdelingene, og vi er fullt klar over at noen har det travlere enn andre. Vi vil kartlegge hvordan aktivitetene er ved de ulike avdelingene utover hele uken. Det vil finnes topper og tider da det er roligere, som for eksempel nærmere helgen, når vi begynner å sende pasienter hjem. Slik kan vi styre bemanningen etter toppene og de roligere periodene, forklarer hun.

Hun medgir likevel at ved avdelinger hvor arbeidspresset er stort, er det kanskje ikke så mye å hente med å legge om.

– Det kan likevel bidra til å utjevne belastningen på de ansatte ved disse postene, legger hun til.