Onsdag presenterte selskapet Demenshjelpen sin løsning for et utvalg kommunalt ansatte i helse- og omsorgssektoren og representanter for eldrerådet.

- Problemet med ordinære trygghetsalarmer er at de er lite anvendbare. Brukerne legger de fra seg. Undersøkelser viser at kun 35 prosent av trygghetsalarmer er på kroppen til brukerne. I tillegg krever de at brukeren fysisk trykker på knappen når de trenger hjelp. I en slik situasjon er det svært mange som ikke skjønner dette. Undersøkelser fra Finland viser at under 20 prosent av brukere med trygghetsalarmer som faller får hjelp, forteller Arnfinn Madsen i Demenshjelpen.

Les også: Søker eldre til nytt forskningsprosjekt

Rask alarm

Klokken registrerer brukerens livsmønster. For eksempel bevegelse, puls og søvnmønster med 26 sensorer. Etter få dagers bruk har den en oversikt over brukerens adferd. Etter dette kan den stilles inn til å reagere på avvik fra denne, og sende en alarm til pårørende innen få sekunder fra avvik registreres. Deretter kan pårørende komme i kontakt med brukeren via en basestasjon. Klokken registrerer om den tas av, og sender en varsling til den eller de som er satt opp som mottakere. Men klokken begrenser seg ikke til demens.

- Klokken samler også inn data som kan være nyttig for brukerne og pasienten – for eksempel utvikling i søvnmønster. Den trenger ikke brukes kun for demens, forteller Janna Ranta fra det finske selskapet Vivago, som har utviklet klokken.

Les også: Nå er Otium omsider tomt

Demper bekymring

Demenshjelpen og Vivago lanserte produktet sitt i Norge nå i slutten av juni, men det finnes allerede 60.000 brukere i Europa – 40.000 av disse i Finland. Målgruppen er både NAV, kommunal helsetjeneste og private. For sistnevnte kan trygghetsklokken fylle et behov som ikke kan fylles med en kommunal trygghetsalarm.

- Bekymring henger ikke sammen med objektiv helse. En hjemmeboende 90-åring ved god helse vil ikke få trygghetsalarm selv om de er bekymret.

- Dette bekreftes av Aud Fyhn i Eldrerådet.

- I Tromsø gis det ikke trygghetsalarm på alderskriteriet alene, sier hun.

Fyhn er svært interessert i mulighetene et slikt produkt fører med seg – både for bruker og pårørende.

- Pårørende kan slite seg ut av å følge med. Det slipper de med en slik alarm. Så lenge de ikke får varsel så er alt ok – det er veldig smart.

Les også: Verdens største nyrestudie ledes av UNN

Interessant mulighet

Ingebjørn Riise, prosjektleder for velferdsteknologi i Tromsø kommune, synes Trygghetsklokken er interessant. Samtidig viser hun til viktigheten av at systemet kan integreres inn i kommunens eksisterende systemer.

- Det er umulig for oss å sitte med fire forskjellige systemer samtidig.