Advokat og Ap-politiker Ragni Løkholm Ramberg portretterer undertegnede i spalten «Nord-Norsk Debatt» 19. ds. i Nordlys. Det starter hyggelig:

«Tromsø har en meget sjarmerende og godt likt ordfører. For oss som tilhører andre partier er det nesten med misunnelse vi følger Jens Johan Hjort der han via Facebook og andre (sosiale) kanaler sjarmerer byens befolkning i senk, og av en eller annen grunn later til å være uangripelig på sine politiske utspill».

Resten av portrettet kan best karakteriseres som et velskrevet karakterdrap. Ramberg tegner et bilde av en populistisk ordfører uten politisk ryggrad og evne til å ta kritikk. Jeg erkjenner at jeg nok ikke kan få Ramberg til å endre syn, men ber likevel pent om lov til å svare på noe av kritikken.

Det samiske

Om det samiske. Jeg har ved flere anledninger beklaget mitt bidrag til den unntakssituasjon som oppsto i Tromsø rundt spørsmålet om innlemming i samisk språkforvaltningsområde. En situasjon som satte byens rennommé på spill, men enda verre; gjorde det svært vanskelig å være samisk i Tromsø.

Dette var grunnen til at jeg satte opprydding i denne sak øverst på agendaen etter valget, selv om noen nok ville funnet det best å sitte stille i båten.

Da jeg ble ordfører, hang det en praktfull samisk kofte i skapet på ordførerkontoret. Den hadde en tidligere Ap-ordfører mottatt i gave fra byens samiske befolkning, men aldri brukt.

Fin gest

Jeg hadde et ønske om å bruke koften. Jeg innså samtidig at det kunne være kontroversielt, forhistorien tatt i betraktning. Derfor spurte jeg meg til råds. Jeg spurte daværende sametingspresident Egil Olli. Jeg spurte biskop Per Oskar Kjølaas. Og jeg spurte representanter for Tromsøs samiske miljøer. Svaret fra alle hold var at hvis jeg ikledde meg koften med ydmykhet, ville det være en fin gest.

Jeg tok på meg koften og holdt en tale på samisk på Samefolkets dag 6. februar 2012. Med ordførerkjedet utenpå koften ville jeg fortelle at jeg var ordfører for Tromsøs samiske befolkning også. Belønningen var den aller beste i min ordførergjerning til nå: to små samiske jenter i kofte kom bort til meg med strålende øyne og sa: «Vi forsto hva du sa!».

Ramberg syns åpenbart lite om min koftebruk: «Ordføreren vår har […] opptrådt i samekofte i enhver anledning hvor det har vært mulig».

Kofteregnskap...

Herved fremlegges kofteregnskap for Ramberg:

• Samefolkets dag de siste tre år.

• Ved åpning av samisk seminar i Tromsø og på samisk catwalk (på oppfordring fra Sametinget og det samiske miljø i Tromsø).

• 8. oktober 2013 da Tromsø kommune som den første kommune i landet inngikk en samarbeidsavtale med Sametinget.

Som ordfører i den by i Norge flest samiske innbyggere, bruker jeg kofta når jeg finner det naturlig. Hva enten Ramberg liker det eller ei.

Reservasjonsrett

Om reservasjonsretten. Jeg har gått hardt ut mot reservasjonsretten. Her anklages jeg for «populisme av verste sort». Vel, da må vi vel være rimelige populistiske begge to – Ramberg og jeg. Faktum er imidlertid at jeg i motsetning til Ramberg har inntatt – og målbåret – et annet syn en min partiledelse i både lokale og nasjonale fora og media. Selv Ramberg bør kunne skimte en politisk ryggrad der.

Asylpolitikk

Om asylpolitikken. Jeg har satt meg grundig inn i Yalda-saken, og tatt et standpunkt; for Yalda – mot Utlendingsnemnda. Fordi jeg syns UNE har behandlet henne fryktelig dårlig. Jeg har funnet det riktig som ordfører for Yalda å markere dette sterkt, også ved å dra ned sammen med Støttegruppen for Yalda under sakens siste behandling i Oslo Tingrett. Jeg har til Rambergs orientering også målbåret mitt syn til regjeringen om at alle lengeværende asylbarn bør få asyl. Her har jeg dessverre ikke fått gjennomslag.

Google-reisen

Om Google-reisen. På dette punkt skaper Ramberg et inntrykk av at jeg ikke aksepterer å bli ettergått i sømmene av Nordlys. Her prosederer advokaten og Ap-medlemmet mot bedre vitende.

La det være sagt én gang for alle; som ordfører kan – og skal jeg ettergås i alle politiske sømmer. Er det grunnlag for kritikk skal jeg kritiseres. Media spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Jeg har ettertrykkelig sagt at jeg ikke har noen innvendinger til Nordlys´ artikkel om min reise til California. Nordlys gjorde bare jobben sin. Jeg har kun reagert på forsiden. Jeg synes ikke det er greit at man i løssalgets tegn komponerer en forside som tegner et bilde av kameraderi og pengesløsing, når artikkelen inne i avisen tegner et annet bilde.

Takhøyde i høyre

Sakens kjerne. «Det er fristende å stille spørsmål om Hjort egentlig anser seg som ordfører for partiet Høyre, eller bare en karismatisk fyr i kofte og stort smykke? Han går ut mot eget parti i en rekke symbolsaker – uten forbehold eller politisk oppfølging». Her er vi nok ved sakens kjerne. Ap-representanten Ramberg har et problem når Høyreordføreren er uenig med Høyre. I utgangspunktet skulle man tro at Ramberg satte pris på min «frigang». Men kanskje savner hun nettopp Høyres takhøyde i eget parti. I så fall vil jeg anbefale Ramberg å ta et oppgjør med eget parti, fremfor å kritisere ordfører for i noen saker å ha samme verdier som henne.

Tromsøs befolkning. Jeg har dyp respekt for Rambergs menneskesyn i en rekke sammenhenger. Jeg slutter likevel ikke å la meg forundre over lokalpolitikere som gir inntrykk av at tromsøværinger ikke vet sitt eget beste. Politikere som skal fortelle dem hvor feil de tar. Jeg har tillit til at tromsøværinger selv kan vurdere både Rambergs og min politiske gjerning uten å få fortalt hvordan tingene «egentlig» er. Det er deres mening som er viktig. Det er dem vi skal jobbe for begge to.

For innbyggherne

Jeg er valgt av, og skal tjene, Tromsøs innbyggere. Når jeg en gang skal søke på ny jobb er det de som kan skrive attest, ikke Ramberg. Det er jeg glad for.

«Du er politiker, Jens Johan Hjort – venn deg til det» avslutter Ramberg. Jeg har for lengst vent meg til det. Spørsmålet er om Ramberg har gjort det.