Etter helgen opplevde byens bilister et solid byks i bensinprisene. Undrende kunne kunder på bensinstasjonene konstatere at prisen for første gang har passert 17 kroner per liter i Tromsø. Årsaken til de spesielt høye prisene i Tromsø er som de fleste tromsøbilister vet betinget av den lokale drivstoffavgiften, som ble innført fra 1. juli 1990. Naturlig nok er det også derfor man nettopp her i Tromsø vil oppleve at bensinprisen først vil bikke en ny, hel krone. På denne bakgrunn er det forståelig at byens bilister har et ekstra øye for prisene ved pumpene.

Vårt inntrykk er likevel at det med tiden er blitt mindre høylytte reaksjoner mot prisnivået, noe som muligens kan ha sammenheng med at ”bensinprispartiet” fremfor noen, Fremskrittspartiet, nå sitter i regjering. I 2008 fastslo partileder Siv Jensen at Frp ville sette ned den generelle bensinavgiften, mens hun to år senere uttalte at avgiften måtte ned med én krone. Under den borgerlige regjeringen og finansminister Jensen har avgiften tvert imot økt. Inflasjonsjusteringen vil ifølge beregninger kunne gi staten en ekstrainntekt på 430 millioner kroner i år.

Det er ”rekordhøye” priser på bensin i Tromsø – og om ikke lenge vil sikkert en ny ”rekord” bli satt. Det er ikke unaturlig. Så lenge avgiftsnivået opprettholdes, vil den absolutte prisen på drivstoff øke over tid – selv om også en rekke internasjonale faktorer selvfølgelig påvirker bensinprisen. Mellom 50 og 60 prosent av det du betaler for drivstoffet går rett i statskassa i form av avgifter. Vi må konstatere at mens de fleste oljeeksporterende land lar befolkningen få direkte nytte av oljeoverskuddet gjennom lave bensinpriser, ønsker man i vårt langstrakte land fortsatt primært å samle inn mest mulig penger til staten.

Men det er ikke bare bensinprisene som øker. Det gjør også bilistenes kjøpekraft. I et enda større tempo. Så selv om vi har en av verdens aller høyeste drivstoffpris, er ikke drivstoff spesielt dyrt for nordmenn flest. Med unntak av Sveits og Luxemburg er Norge det europeiske landet hvor innbyggerne må ut med minst for en liter bensin sett i forhold til snittlønna. Og som ikke det er nok: Vi har heller aldri før betalt mindre for bensinen her i Norge, om man justerer mot kjøpekraftsutviklingen vår.

Det kan det være verdt å tenke på neste gang tanken er tom.