Sentrum: Ungdomsstraff innføres som en straffereaksjon som et alternativ til fengselsstraff og strengere samfunnsstraffer. Ungdommer som er motivert og blir funnet egnet blir idømt et opplegg i regi av Konfliktrådet de forplikter seg til å følge. Tanken er at ungdom som blir direkte konfrontert med følgene av sine kriminelle handlinger vil avstå fra slike i fremtiden.
Les også: "Utelukker ikke fengsel for de yngste"
Skreddersøm
Det er landets konfliktråd som administrerer de nye straffen.
Les også: "Svært positiv straffealternativ"
– Straffeformen bygger på tre elementer. For det første må den dømte ungdommen delta i møter med ofrene og andre berørte for hans kriminelle handlinger. Da ser han konsekvensen av handlingene sine. Dernest blir det utarbeidet en skreddersydd plan som den dømte forplikter seg til å følge – for eksempel å følge dagtilbud, skole, rusoppfølging eller behandling i psykiatrien. Til sist bli det satt ned et oppfølgingsteam bestående av foreldre eller verge, konfliktråd, politi, barnevernstjenesten og lignende, forteller Elisabeth Holthe.
Les også: "Ungdomskriminelle får møte sine ofre"
Hun er ungdomskoordinator i Konfliktrådet i Troms, og har stor tro på den nye strafformen.
Samtykke
Ungdomsstraffen ble vedtatt i desember 2011 av et enstemmig storting. Siden stortingsvedtaket er det ansatt 29 ungdomskoordinatorer ved landets 22 konfliktråd for å forberede den forestående nyvinningen innen strafferettspleien. Straffeaksjonen bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess. Straffen baserer seg på frivillighet hos den tiltalte ungdommen. Han kan motsette seg at ungdomsstraff benyttes, men risikerer da å bli dømt til en lengre fengselsstraff eller samfunnsstraff.
Brytes vilkårene for straffeformen vil oppfølgingsteamet koblet til den enkelte ungdom måtte vurdere innstramming av vilkårene. I verste tilfelle må saken tilbakeføres til domstolen for pådømming av fengselsstraff.
Straffeformen kan idømmes for ett til to år – og i særskilte tilfeller tre år. Dette gjenspeiler dens anvendelsesområde overfor til dels grove forbrytelser, som for eksempel vold, ran, grovt tyver eller grov narkotikakriminalitet, forklarer Holthe.
Amalie Johanne Stakkenes, leder i Tromsø ungdomsråd har tro på den nye ordningen.
– For unge er det mer skadelig å låses inn i et fengsel, og i mange tilfeller kan de bli mer kriminelle av å sitte inne der de møter andre kriminelle. Det mange unge kriminelle trenger er oppfølging og hjelp, så dette er en positiv ordning.