SENTRUM: De siste dagene har debatten igjen gått hett om den samiske kulturen i Tromsø. I flere leserinnlegg stilles det spørsmål ved det samiske folkets rolle som urfolk og Sametinget som institusjon.
Piera Heaika Muotka (21) er representant fra Gáisi valgkrets for Norske Samers Riksforbund i Sametinget. Han mener det er mange faktafeil som kommer fram hos kritikerne.
– Debatt om Sametinget er legitimt, men det er viktig at faktagrunnlaget er på plass, sier han.
– Under beltestedet
Han imøtegår onsdagens leserinnlegg fra Ingrid Nordmark, og sier seg enig i Susann Funderud Skogvangs kritikk av det juridiske faktagrunnlaget.
Videre peker Muotka som eksempel på spørsmålet om adoptivbarn, som det i leserinnlegget hevdes at ikke har adgang til å registrere seg i Sametingets valgmantall.
Les også: "Fredelig historisk eksistens"
Han sier det er noe adoptivbarn absolutt har rett til, og mener argumentasjonen er urettferdig overfor de den gjelder:
– Det er et slag under beltestedet for samiske foreldre med adopterte barn, sier Muotka.
Lite kunnskap i skolen
Muotka mener kunnskapsnivået kan være preget av at det er for lite fokus på samisk i lærerutdanninga og pensumbøkene for grunn- og videregående skoler.
– Man kan si at opplæringsmålene er ok, men det følges ikke opp i lærebøker, sier han, og utdtyper at det ofte står lite om fornorskningspolitikken i pensumlitteraturen.
Også samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget trekker han fram som noe som kan bedre folks kunnskap om det samiske.
I områder under samisk språkforvaltningsområde, er det funnet større forståelse for og mer positivt syn på det samiske, utdyper han, og han tror på at det samme vil skje med en samarbeidsavtale.
Muotka er også opptatt av å få fram at Sametinget slettes har en bred forankring i det norske samfunnet.
– Veldig mange har en oppfatning av at man jobber for samiske særrettigheter som krenker andres rettigheter, det er feil, sier han.
Som eksempel trekker han fram at Sametinget gikk inn for at kystfolket, være det seg nordmenn, samer eller kvener, skulle ha rettigheter til fiske i havområdene utenfor Nord-Norge.
Muotka forteller at det i fornorskningsutstillingen på Tromsø museum er stilt ut en meterhøy bunke med offentlige utredninger om Sametingets rolle i det norske samfunnet.