I går gikk Gimse til toppen av Styrmannstinden, 955 meter over havet – barføtt hele veien.

– Ti På Topp anbefaler godt fottøy. Dette er jo det stikk motsatte, slår han lattermildt fast overfor iTromsø.

Gimse, som også går og blogger under tilnavnet ”Barfot-Gimse”, har løpt barføtt et par år nå, og har tidligere løpt barføtt under Midnight Sun Marathon. Nå går han også på fjelltoppene, og forklarer det med et ønske om å prøve noe nytt.

– Målet er å komme seg til toppen av Tromsdalstiden, sier han.

– Lyng er verst

Man skulle kanskje tro at skarpe steiner er det som gjør mest vondt, men ifølge Gimse er det andre underlag som er verre.

– I lyngen har du småtørre greiner som stikker hele tiden. Går du lenge på sånt, vil det slite mer på føttene, sier han.

Da er det langt bedre med steiner, men det beste er stier. De første turene han gikk barføtt var opp Fjellheisen og til Fløya, og der forteller han det er finsand og veldig oppgått.

– Til Styrmannstinden er det store steiner. Det er ikke verre enn asfalt, de har ru overflate, sier Gimse.

iBevegelse-bloggen: Mitt lille land

På fjellet kan man også møte snø, noe som kan by på utfordringer.

– På varme dager er det for så vidt godt dersom det ikke blir for lenge, sier han.

Han prøver imidlertid å begrense snøgangen litt, og går ofte på yttersida av snøkanten så lenge det lar seg gjøre.

Men til syvende og sist er det en del av det å gå på fjellet i Nord-Norge:

– 15–20 meter på snø klarer de fleste, sier Gimse.

Noe for alle

Gimse mener alle kan prøve å bruke føttene uten sko.

– Når du er på fine stier, ta av skoene og prøv å gå så lenge du synes det er behagelig, sier han.

Men man bør ikke ta det for langt, spesielt ikke til å begynne med. Man må trene seg opp gradvis – gå litt, og føle etter når kroppen sier nei.

– Det er viktig å lytte til kroppen, konstaterer Gimse.

Uansett bør man alltid ha med sko i reserve, og man bør også være forsikti med å gå når det er vått ute.

– Da blir det lett å skli, og det er fort gjort å tråkke over, sier han.

Spesiell teknikk

Gimse forteller at det å gå barføtt er en ganske annerledes gangart enn det å gå med sko.

– Du bruker forfoten, den puta som er rett bak tærne. Resten av foten brukes veldig lite, sier han.

Det er imidlertid fort gjort at man bruker resten av foten når man blir sliten, fortsetter han, og forteller at det da fort blir vondt. Huden midt under foten er ikke vant til å være i kontakt med underlaget.

Gimse er imidlertid ikke veldig plaget med skader. Etter gårsdagens langtur rapporterer han bare å være litt hoven i føttene og har noen få små kuttskader.

– Litt vondt må det være, det er jo litt av frihetsfølelsen også, konstaterer han.

Gimses blogg: Barfot-Gimse

Lars Gimse på toppen av Styrmannstinden (955 m.o.h.) Foto: Privat
700 meter opp i fjellsida dokumenterer Gimse føttene med en ekte barfot-selfie. Foto: Privat
Å gå barføtt i lyng kan ifølge Gimse være en vond opplevelse. Foto: Privat
Oppover går det ifølge Gimse lett, det er på nedoverturen det kan gjøre vondt. Foto: Privat