Olsok nærmer seg, og med det markeringen av Olav den helliges død i slaget på Stiklestad i år 1030. Kongen hedres med olavsspillene på Stiklestad samt olavsmesser og olavsvaker på forskjellige steder.

Det engasjerer Torgeir Knag Fylkesnes, som mener helgenkongen har fått et ufortjent godt rykte.

Han påpeker at glorifiseringen av hellig-Olav går langt utover den katolske kirke, og at man for eksempel finner to olavsøkser i våpenskjoldet til Den norske kirke.

– Vi vet at han var, til og med for sin tid, litt av en sadist – og som konge var han en tyrann, sier Knag Fylkesnes.

Kristning med sverd

Ved Stiklestad nasjonale kultursenter er de uenige, og til NRK Trøndelag sier fagsjef Per Steinar Raaen at Olav ikke var verre enn andre samtidige høvdinger og konger.

Han påpeker også at det er martyrdøden som gjør at Olav ble kåret til helgen:

– Helgenkåringen av Olav Haraldsson er knyttet til det som skjedde på Stiklestad, ikke til tiden før. Kirken har sagt at Olav ikke ble helgen på grunn av livet han førte, sier Raaen til NRK.

Til det svarer Knag Fylkesnes at det i begge hærene på Stiklestad fantes både hedninger og kristne samt at Olav brukte like mye vold etter han ble kristen som før.

– Omvendelsen hans gjorde han ikke til en bedre person, konstaterer Knag Fylkesnes.

Kamp om ressurser

SV-politikeren, som har sin bakgrunn fra filosofi- og historiefagene, vil heller rehabilitere imaget til en av dem som tok kongen av dage, Bjarkøy-høvdingen Tore Hund. Han mener historien om Tore er preget av at den er skrevet av seierherrene.

– Tore Hund er helten i historien, som motvillig gikk til krig for å kjempe for trøndernes og nordlendingens rett til selvstyre, sier Knag Fylkesnes.

For ifølge Knag Fylkesnes var slaget på Stiklestad slettes ikke noe oppgjør mellom kristendommen og hedenskapen, men heller en brutal kamp om ressurser.

– Skulle du ha kontroll over Norge, måtte du også kontroll over de nordnorske ressursene, forklarer han, og utdyper at ett kilo nordnorsk tørrfisk hadde enorm verdi, da det holdt seg lenge og kunne fraktes over store avstander.

Han mener det hele tiden har vært en kamp i nord for å styre seg selv på egne premisser, og trekker paralleller til dagens spørsmål om fisk-, mineral- og oljeressurser.

– Det er et spørsmål om hvem som skal ha kontroll over og inntekter fra ressursene, sier han.

Vil minnes Tore

Det eneste minnesmerket om Tore Hund som i dag eksisterer, er en bauta reist i nærheten av Tores høvdingesete ved Bjarkøy kirke. Dette vil Knag Fylkesnes rette på.

– Jeg vil ha en statue av Tore Hund der oppe, som kan vokte over byen, sier han og peker mot Fløya.

Videre ønsker han å etablere et nasjonalt kunnskapssenter for Tore Hund, tilknyttet universitetene i Tromsø og Nordland, som skal ha som ansvar å bygge opp forståelse for eldre nordnorsk historie. Dette tenker han lagt til Bjarkøy.

– Vi må bevisstgjøre oss vår egen historie, sier Knag Fylkesnes avslutningsvis.