Det forteller May-Britt Miri, mottaksleder ved Tromsø mottakssenter. Hun har jobbet ved asylmottaket i seks år.
– Jeg har aldri opplevd at vi har hatt så mange flyktninger som venter på bosted før. Mange av disse har ventet veldig lenge.
Rekordmange venter
Tromsø mottakssenter har nå 139 beboere, hvorav 75 er flyktninger med innvilget opphold. De må bo på asylmottak til de får tildelt en kommune som har valgt å motta flyktninger.
– Dette er et høyt tall og en veldig utfordrende situasjon. På landsbasis venter 5.500 flyktninger på et bosted, noe som er rekordhøyt.
Miri beskriver situasjonen som vanskelig og utfordrende for alle parter.
– Å bo på mottak skal være en midlertidig løsning, det er ikke meningen man skal bo så lenge her. Det er selvfølgelig en svært frustrerende situasjon for flyktningene, men også for oss som jobber her.
IMDis målsetting for bosettingen av voksne flyktninger er innen seks måneder etter innvilget opphold.
– Vi har flere som har ventet i over to år på å få en kommune å bo i. Jeg tror jeg aldri har opplevd at denne målsettingen har blitt holdt, unntatt i noen få spesielle tilfeller, sier Miri.
- En moralsk plikt å hjelp
Frykter for familien
En av flyktningene ved asylmottaket i Tromsø som har ventet lenge, er Franco (37) fra Syria. Han ønsker ikke etternavnet sitt på trykk i frykt for familien som er på flukt.
Franco har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, men har ikke fått en kommune å bo i. Nå har han ventet i over ett og et halvt år i asylmottaket.
– Jeg kan ikke gjøre annet enn å vente. Det eneste jeg vil er å lære språket, få en jobb og kunne hjelpe familien min hit, forteller Franco via mottakssenterets tolk.
Franco synes situasjonen er veldig vanskelig, men gjør det klart at han er glad for å ha kommet til Norge.
– Jeg er veldig takknemlig, men det er så vanskelig å bare måtte vente. Jeg vil veldig gjerne lære språket og bidra med å jobbe. Jeg føler jeg har mistet så mye tid med å vente, sier han.
En av mange
Mottaksleder May-Britt Miri forteller at Francos historie bare er en av mange.
– Veldig mange har det veldig vanskelig. Å må vente så lenge på bosetting gjør ikke situasjonen noe lettere.
Hun understreker at den pressede boligsituasjonen i Tromsø gjør situasjonen verre.
– Det er boligmangelen som er flaskehalsen. Flere av flyktningene som står på og aktivt leter etter bosted, forteller at når utleier hører at de har et utenlandsk navn og ikke snakker mye norsk, sier de at leiligheten er utleid og legger på. Det er en tragisk situasjon.
Drømmesamarbeid
126 av Norges 428 kommuner har i år sagt ja til å ta imot like mange flyktninger som anmodet av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).
– Det har aldri skjedd at Tromsø har fattet vedtak om færre plasser enn anmodet. Tromsø har også økt antall plasser hver gang de ble anmodet om det. Tromsø er en av de beste bosettingskommunene i landet og stiller aldri spørsmål eller kommer med krav om nasjonalitet, alder, helsetilstand eller noe annet, forteller Dinka Bektesevic, seniorrådgiver i IMDi Nord.
Norge returnerer fortsatt asylsøkere til Gaza
Økt behov
Samtidig øker bosettingsbehovet kraftig, fra 8.000 i fjor til over 11.000 i år, og det øker fremdeles. I region Nord er det 23 asylmottak og det er mange flere enn i noen andre regioner.
Bektesevic bekrefter at de lengeventende flyktningene har ventet over to år.
– Å skaffe flere bosettingsplasser i kommunen eller få nye kommuner til å begynne å bosette, tar ofte lang tid. Derfor er antall bosettingsklare i region nord så høyt.
I nordnorske mottak bor 717 lengeventende flyktninger som venter på bli bosatt i en kommune.
– Er dette akseptable tall?
– Selvsagt er det ikke akseptabelt at personer som har fått oppholdstillatelse og lov til å starte sitt nye liv i Norge, må vente så lenge i passivitet, sier Bektesevic.
Tromsø tidlig ute
Vanja Marita Jensen, avdelingsleder for introduksjonsavdelingen ved Flyktningtjenesten i Tromsø kommune, vedkjenner at å finne bolig i Tromsø er vanskelig.
– Å finne bolig er helt klart en utfordring i Tromsø, men det er likevel imponerende hvor mange som klarer å finne egen bolig.
Selvbosetting ved avtale innebærer at flyktningene selv finner en bolig, i stedet for at det fattes bosettingsvedtak i IMDi.
Møter kritikk
Jensen forteller at Tromsø var tidlig ute med denne ordningen og at den har utviklet seg de siste tre årene.
– Vi har møtt kritikk fra andre kommuner som mener det fører til at ressurssterke flyktninger finner bolig og de såkalte ressurssvake dermed blir igjen på mottak. Det er ikke tendensen vi ser.
Hun anslår at to tredjedeler av bosatte flyktninger i Tromsø de siste årene har funnet bolig selv.
- "Shopper" flyktninger
– Dette er positivt, slik at flyktningene selv er aktive i prosessen og det naturliggjør hele bosettingen, de starter på lik linje som alle andre.
Norske kommuner velger selv om de vil bosette flyktninger, og også hvilke flyktninger de ønsker.
– Vi ser jo at enkelte kommuner ”shopper” blant flyktninger med enkelte restriksjoner og krav, som for eksempel nasjonalitet og sivilstatus, men det har Tromsø kommune aldri operert med, sier Jensen.