UIT: En ting kan man enes om; alle har hørt historien om den barske, bredkjeftede nordlendingen som i møte med resten av Norge er både frekk og freidig. Nord-Norge er også det eneste stedet du kan kalle en politibetjent for ”hestkuk” eller ”trekuk” og komme unna med det, etter at flere dommer har definert det som en del av dagligtalen i de nordnorske dialektene. Men stemmer det egentlig at nordlendinger banner mer enn andre?

– Jeg tror det bildet av nordlendinger er skapt gjennom for eksempel TV-karakterer. Min hypotese er at det bannes mindre på Sørlandet, men jeg tror ikke på myten om at Nord-Norge er så ekstremt mye verre, sier språkekspert Hilde Sollid ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Irritert over myten

Det eksisterer svært få studier på geografisk banning, og forandring i banneord gjennom tiden, så det er vanskelig å si om det bannes mer i dag, enn før i tiden. Det som imidlertid viser seg er at jenter og gutter i dag banner omtrent like mye, selv om det er en liten innholdsforskjell.

– Det handler i stor grad om miljøet man er i, ikke hvor man bor, sier hun og får støtte fra Tove Bull, som også er språkekspert ved UiT.

– Det er veldig individuelt og varierende, noen kjenner seg igjen, andre kan ikke relatere i det hele tatt. Jeg har alltid irritert meg over den myten, sier Bull, som selv er fra Finnmark og er oppdratt med at det er stygt å banne.

Ulike forhold til det

Ifølge Bull bruker man bannskap for å provosere. Sollid har en annen forklaring på saken.

– Noen ganger har man behov for å uttrykke seg på en sterkere måte, og det gjør vi på ulikt vis. Jeg tror ikke det er særegent for tromsødialekta, men også tromsøværinger har behov for å bannes. Tromsø er ikke et bannemetropol, hevder Sollid.

Også Bull beskriver bannskap som noe relativt.

– Det som er banning for noen trenger ikke være det for andre. Ulike generasjoner har ulike forhold til det, mener Bull.

Ikke stygt å banne

Men selv om noen forbinder banning med noe negativt, kommer det som en naturlig, innbakt del av språket for andre.

– Jeg synes ikke det er noe galt i å banne, men jeg tror også det er situasjonsbestemt, sier Sollid.

– Jeg tror det er en gjensidighet mellom at noen andre har skapt myten, og enkelte her i nord fortsatt dyrker den, avslutter Bull.