Den 18. juli gikk Svein Ludvigsen av som fylkesmann, mens Elisabeth Aspaker overtok stafettpinnen. Sistnevnte er imidlertid opptatt i rollen som fiskeri – og kystminister, og dermed ble Pedersen bedt om å trå til som fungerende fylkesmann.
– Formelt sett, er det vi som er kongens og regjeringens representant i fylket. Det er jo noe av det som gjør det så spennende å jobbe som fylkesmann, at vi må legge våre politiske meninger til side, og heller fokusere på å tjene folket, sier han.
Les også: Foreslår å gi fylkesmannen ansvar for flyktningene.
Gode forutsetninger
57-åringen har nå søkt på vikariatet som er utlyst som konstituert fylkesmann de neste tre årene, mens Aspaker er opptatt med regjerningsarbeidet.
– Jeg føler jeg har en god kontaktflate og en god kjennskap til de sakene som vil oppta Fylkesmannen i løpet av de neste årene. Tilbakemeldingene som jeg har fått angående søknaden min fra ordførere og rådmenn i kommunene er utelukkende positive, sier Pedersen.
Pedersen har lang erfaring som byråkrat. På 80-tallet jobbet han som planlegger på et lite kontor i Fauske sammen med én annen medarbeider. Allerede den gangen så opplevde Tromsø-mannen behovet for økt interkommunalt samarbeid.
Les mer: Stilling ledeig: Vikarierende fylkesmann.
Fikk kjeft
– Jeg opplevde at det som lite inspirerende at vi var så få personer som jobbet på kontoret. Jeg foreslo derfor til ledelsen at kontoret ble flyttet til Bodø for å inngå i et bredere fagmiljø.
Pedersen fikk kjeft av ledelsen på grunn av forslaget, de kunne nemlig ikke forstå at han kunne foreslå noe så dumt. 57-åringen innrømmer at han ble litt fornærmet. Ikke lenge etterpå flyttet han til Tromsø for å jobbe hos Fylkesmannen.
– Ett år etter at jeg hadde begynt i ny jobb i Tromsø så endte de opp med å flytte kontoret til Bodø slik som jeg hadde foreslått, forteller Pedersen.
Les mer: - Jeg vil hjem til Tromsø.
Viktig rolle
I tillegg til sin erfaring som fungerende fylkesmann peker Pedersen på sitt arbeid med prosjektet Sjumilssteget. Også bidraget hans til å knytte de forskjellige fagmiljøene tettere sammen er noe han er stolt av. I begge tilfellene beskriver han sin rolle i prosjektene som helt sentral.
Selv beskriver Pedersen seg som en pragmatisk leder, som også evner å se på nye løsninger når det behøves.
– Staten og forvaltningen er ofte ansett som å være litt treg og være dårlig til å omstille seg, men hos Fylkesmannen i Troms har vi prøvd mange nye løsninger. Vi har lyktes godt med nytenking i mye av det vi har gjort, og i å prioritere god kontakt og dialog med kommunene i fylket, sier 57-åringen.
Den fungerende Fylkesmannen er optimistisk når han blir bedt om å bedømme sine egne muligheter til å få jobben.
– Jeg har fått gode tilbakemeldinger, sier Pedersen.