– Etter å ha vært på opptrening i Alta en måned kunne jeg ta den venstre armen min og legge den opp på skuldra, nå klarer jeg ikke å holde et papirark i hånda engang, sier Iversen fortvilt.

Fikk avslag

70-åringen havnet i 2012 på UNN etter at han ble rammet av hjerneslag. Ifølge Iversen gikk det verst utover den venstre armen hans, som han mistet førligheten i. Etter god fremgang på opptreningssenteret i Alta, var det imidlertid slutt. Da måtte han tilbake til Tromsø for å søke om nytt rehabiliteringsopphold. Det fikk han avslag på.

– Jeg ønsket meg tilbake til Alta, men gjennom fastlegen min i Tromsø fikk jeg avslag. De begrunnet det med at jeg kunne få opptrening her i byen, forklarer Iversen.

Rehabiliteringen siden den tid har ifølge 70-åringen vært svært mangelfull.

– Det eneste jeg fikk tilbud om var opptrening hos en fysioterapeut på Nerstranda én gang i uka. Det ble selvsagt ikke det samme som på Alta opptreningssenter, der jeg hver dag hadde tilgang på mennesker som hjalp meg i rehabiliteringen. Etter hvert opphørte også den opptreningen, så nå er det bare opp til meg selv, forklarer Iversen fortvilt fra leiligheten sin på det gamle Vanførehjemmet på Mellomveien.

– Jeg er redd

– Helsevesenet i Norge er dårlig. Hit kommer bare medisinsk personell morgen og kveld for å hjelpe meg med medisinene, ikke noe annet, sier Iversen oppgitt.

Han er klar på at han trener på egen hånd hver dag, men at han har merket en kraftig tilbakegang etter at han kom tilbake fra rehabiliteringen i Alta.

– Jeg er redd for det som skjer med hånda mi. Nå er den totalt lammet og jeg mister gradvis mer av førligheten i armen, sier Iversen fortvilt.

70-åringen venter nå på at han skal få plass på Kurbadet for opptrening.

– Jeg fikk brev for en stund siden om at jeg har fått plass der, men jeg vet ikke når, for ventetiden er på mellom tre og seks måneder. Hadde jeg fått velge selv, ville jeg ha reist tilbake til Alta, påpeker Iversen.

Vil bli frisk

70-åringen, som gikk av med pensjon før han ble rammet av slag, håper inderlig at han kan bli helt bra igjen.

– Jeg ble veldig tilbakesatt etter at jeg ble rammet av slaget. I tillegg til armen, merker jeg det på hukommelsen. Jeg har lyst å bli frisk slik at jeg kan snekre møbler igjen og ta bilder. Det gjorde jeg mye av før, forteller Iversen, før han legger til:

– Heldigvis har jeg beinene i orden, så jeg går mye. Det blir både én og to spaserturer til byen om dagen.

Torbjørn Enride Bårdsen, leder for Landsforeningen for slagrammede i Troms, mener at tilbudet til slagpasienter har blitt dårligere de siste årene.

– Problemet er at det er altfor få rehabiliteringsplasser i kommunen. Det er bare noen få på Seminaret og det samme på Kurbadet, sier Torbjørn Enride Bårdsen.

Han ble selv rammet av slag for 19 år siden, og mener oppfølgingen var bedre den gang da.

– Jeg ble raskt sendt til Sunnaas for et syv måneder langt rehabiliteringsopphold. Nå er det lange ventelister overalt, samtidig som behandlingen er kort og mangelfull, påpeker han.

Som leder for LFS Troms blir han kontaktet av mange slagpasienter som ønsker råd og veiledning.

– Det er pinlig at helsemyndighetene neglisjerer denne pasientgruppa. Slik det er nå må hver enkelt kjempe sin egen kamp for å få den hjelpen de trenger. Det er fortvilende og grusomt at det skal være slik.

Bårdsen er ikke nådig i sin kritikk av det norske helsevesenet.

– Det er ikke greit at slagrammede blir plassert bakerst i køa når det gjelder rehabilitering. Dette rammer så mange, og da kan vi ikke leve med at ventelistene blir stadig lengre, tordner han.

Ved UNN opplever de den langsiktige rehabiliteringen til slagpasienter som lite systematisk. Det har neppe bare rammet Ernst Iversen.

– Akuttbehandlingen skjer gjennom sykehuset selv, ved slagenheten som drives av nevroavdelingen, i tillegg til den regionale vurderingsenheten for somatisk rehabilitering i Helse Nord. Vi i spesialisthelsetjenesten har sammen med kommunen ansvaret for å følge opp pasientene videre gjennom ytterligere rehabiliteringstilbud, forklarer Christoph Schäfer, avdelingsleder for Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avdeling på UNN.

For dårlig

Når det gjelder tilbudet Ernst Iversen har fått i etterkant av at han ble rammet av slag, kjenner ikke Schäfer til vurderingene som ble gjort etter at det månedslange oppholdet ved opptreningssenteret i Alta ble avsluttet.

– Men i og med at vedkommende har opplevd en funksjonsforverring i ettertid, kan man anta at tilbudet han har fått har vært for dårlig. Han er sannsynligvis ikke den eneste pasienten som har opplevd dette. Det er dessverre ikke så uvanlig. Rehabiliteringssystemet kunne vært bedre koordinert, innrømmer avdelingslederen.

Helsedirektoratet ga i april 2010 ut nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag. Retningslinjene beskriver helt konkret hvordan pasienter med hjerneslag bør behandles, fra de kommer i ambulansen, via akuttmottaket, slagenheten og til rehabilitering. Ifølge Schäfer har imidlertid ikke dette hjulpet noe på det langsiktige tilbudet som blir gitt.

– Retningslinjene er presise når det gjelder den akutte oppfølgningen, men når det kommer til rehabiliteringen er de mer vag. Dette gjelder særlig rehabiliteringen på lang sikt, noe retningslinjene sier lite om, påpeker Schäfer.

Delt ansvar

Ifølge enhetsleder ved Tildelingskontoret for omsorgstjenester i Tromsø kommune, Åshild Moen, har ikke Iversen inne noe søknad om rehabiliteringen hos dem.

– Iversen har nok kun søkt til spesialisthelsetjenesten via fastlegen sin. Dersom han har vært misfornøyd med tilbudet han fikk via dem, kunne han ha søkt via oss også, forklarer Moen.

LEDER: Torbjørn Enride Bårdsen i LFS Troms.
SAMSPILL: Flere instanser, blant annet UNN, har ansvaret for å følge opp slagpasienter i kommunen.