Den 19. februar 1814 ble meldingen sendt ut fra hovedstaden, som den gang het Christiania, om at Norges valgkretser skulle samles på Eidsvoll for å erklære seg uavhengige fra Sverige. Det var tidsnød, den svenske prinsen Carl Johan hadde samlet troppene og var klar til kamp, og kretsene i Nord-Norge rakk som kjent ikke å sende sine representanter til samlingen.
Historisk bunkeroppdagelse
Ifølge Bente Engelsen er dette noe som var grunnlaget for at det første stortingsvalget noensinne ble avholdt i Tromsø by for nøyaktig 200 år siden, den 1. august 1814.
– Man finner ikke stoff rundt dette i alminnelige historiebøker, så du kan tenke deg at jeg har kost meg noe innmari med å grave fram og skrive om dette, sier Engelsen, som jobber som rådgiver i Riksarkivet i Oslo.
Handlet raskt
I utgangspunktet ble det innkalt til representantvalg for Finnmark fylke, som den gang også innbefattet dagens Troms fylke, den 14. mai 1814 – altså kun 3 dager før grunnloverklæringen ble undertegnet på Eidsvoll av 112 representanter. Ikke en eneste en av de kom fra lenger nord i landet enn Nord-Trøndelag.
– To uker før representantskandidatene skulle ankomme Tromsø for å delta i valget 1. august, kom meldingen sørfra om at grunnloven var ferdig utført og undertegnet på Eidsvoll. Amtmannen for Finnmark ble nok ganske tatt på senga, men handlet raskt da han bestemte seg for å avholde stortingsvalg i stedet, sier Engelsen og ler.
Historiefortelling på Hella
Den 1. august 1814 ble det altså avholdt stortingsvalg – det første av sitt slag i Norge – i Tromsø. Man er ikke sikker på hvor det ble avholdt, men Engelsen hevder at det finnes indikasjoner på at det ble avholdt i kjøpmann Hans Giævers private hjem, bare et stenkast unna dagens domkirke.
– Hele historien om Eidsvoll fra et nordnorsk perspektiv har alltid liksom vært ”stakkars oss”, og at vi ikke kom fram i tide til stortingsvalget. Men dette er jo en skikkelig hurra-historie, noe som kan få oss alle som kommer fra nord i godt humør, sier Engelsen blidt.
Uheldig Balsfjording
Etter hvert ble valget også godkjent av de høyere myndighetene sørpå, og det ble bestemt at den første stortingsforsamlingen skulle avholdes i februar i 1815. Men Henrik Larsen Skjæret fikk dessverre aldri muligheten til å delta i en stortingsforsamling.
– Da nyheten kom om at det skulle avholdes stortingssamling var ikke Henrik snauere enn at han la på vei sørover for å komme fram til samlingen i tide. Da han hadde kommet fram til Bodø fikk han imidlertid nyheten om at Stortinget hadde blitt oppløst av den svenske kongen, hevder Engelsen.
Den uheldige Balsfjordingen var dog ingen lathans, og hev seg umiddelbart rundt i byggingen av et jektefartøy som han brukte til å returnere til Tromsø halvannet år senere. Imens hadde imidlertid Amtmannen for Finnmark avholdt nytt valg av stortingsrepresentanter og Larsen fikk dermed aldri muligheten til å delta på noen stortingsforsamling.
– Det kunne man kanskje på landsdelens vegne beklage? avslutter Engelsen.
Stolte etterkommere på historisk grunn
Fire generasjoner etterkommere etter Henrik Larsen møttes i går ved Domkirka for å minnes familiearven etter Henrik Larsen.
Nå jevnes Sommerlyst skole med jorden
Tore Halvard Hansen (82), Bjørn Willgohs Knudsen (73), Marianne Willgohs Knudsen (49) og Robin Willgohs Knudsen (32) er henholdsvis tippoldebarn, tipp-tipp-oldebarn, tipp-tipp-tipp-oldebarn og tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarn etter Henrik Larsen. Yngstemann Robin var ikke engang klar over den utrolige historien til sin forfader.
– Jeg fikk vite om det i dag, og det var jo veldig spennende å høre at man har en så viktig forfader. Og så er det jo en bakgrunn som holder deg litt i nakken, på godt og vondt, sier Robin og ler.
Han har også en datter på vei om en måneds tid, og mor Marianne skyter inn at den politiske arven videre eventuelt får hvile på hennes skuldre.
– Nå er det jo ingen av oss i min nærmeste familie som har vært politikere siden Larsen selv, så da får datteren til Robin eventuelt ta på seg den oppgaven, sier hun.
Tore Halvard Hansen er den som har kommet nærmest i familien, han var nemlig kommunestyrerepresentant i Tromsø i 16 år. Også broren Børge A. Hansen hadde en kortere periode på kommunestyret.
– Jeg var det du kan kalle en meget liberal høyremann, og broren min satt mange år som styreleder i Polarmuseet, så vi har begge vært aktive i samfunnet sier Hansen.
Hansen har også tidligere vært klar over sin ressursrike forfader, men fikk først vite for to uker siden at tippoldefaren var en av Norges første stortingsrepresentanter.
– Det er klart det er artig å være her og vite at tippoldefaren min ble valgt inn i en så viktig rolle for 200 år siden, avslutter Hansen.