– Jeg har alltid hatt god rutine på det. Jeg har posen i lomma eller festet her i snella. Det har faktisk også hendt at jeg har ringt på hos folk for å låne en plastpose hvis det er krise, sier Schmidt.
ITromsø møter henne tilfeldig på kveldstur i Alfheimvegen, bare et steinkast unna området der en journalist dagen før kunne telle 37 hundeklaker.
– Jeg lufter jo ofte hunden på grusbanen ved Alfheim, så jeg vet at det ligger en del der. Når det blir mildere har jeg faktisk tenkt meg ned der å rydde litt, sier Schmidt.
Skiter i fart
Hun har flere naboer og bekjente med hund som er med på dugnaden, men synes egentlig jobben bør gjøres av den enkelte hundeeier.
– Jeg liker ikke å ha bæsj i min egen hage, og det gjør sikkert ikke de som ikke plukker etter seg heller. Skal man ha hund, får man lære seg god poseskikk, mener Schmidt.
Hun ser sjelden hundeeiere som lar skitten ligge, men synes det er greit å gjøre dem oppmerksom på at det ikke er greit. Spesielt irriterende er de som ikke har tid til å stoppe opp.
– Det er jo disse folkene som fyker av gårde på ski, mens hunden henger etter og skiter i fart. Det viser jo at de ikke har luftet hunden skikkelig før turen, og etter min mening grenser det til mishandling, sier Schmidt.
Grenser til hysteri
Hun oppfordrer alle til å ta kollektivt ansvar, og plukke opp skitten der det trengs.
– Men det beste er selvfølgelig å ha posen med, så det ikke blir liggende rundt. Jeg har ingen problemer med å forstå hvorfor folk blir irritert på dette, sier hun.
Samtidig er Schmidt opptatt av at også firbeinte skal ha livets rett i byen. Hun mener debatten ofte får et preg av hysteri, uten at det er noen grunn til det.
– Jeg kjenner en som har en hannhund som skvetter litt ute på tur, og han fikk beskjed av naboen at hun ikke ville ha gult i snøen utenfor huset sitt. Der går vel grensen, etter min mening.