I begynnelsen av januar skrev universitetet brev til helse – og omsorgsminister Bent Høie, der de ba om et snarlig møte med statsråden.

Så langt — nesten to og en halv måned senere — har ikke UiT en gang fått svar på henvendelsen.

– Vi har notert oss at Høie tidligere har sett behov for flere akkrediterte laboratorier som kan utføre DNA-analyser for politiet. Men vi avventer fortsatt svar på vår henvendelse om et møte med statsråden, bekrefter prorektor Kenneth Ruud ved UiT overfor iTromsø.

Fullt etablert

Professor i rettsmedisin og patologi Lars Uhlin-Hansen opplever at den mangeårige prosessen med å få akkreditert laboratoriet til DNA-analyser for politiet nå er stoppet opp.

– Vi er fullt etablert og kan gå i gang når som helst. Vi driver jo for fullt med forskning og fagutvikling ved Rettsgenetisk senter. Men ved også å gjøre analyser for politiet, kunne vi ha utnyttet ressursene best mulig, mener Uhlin-Hansen.

Får støtte fra flere

Spørsmålet om et alternativt rettsgenetisk miljø i tillegg til dagens Rettsmedisinsk institutt i Oslo har vært utredet flere ganger. I fjor høst ble det nedsatt en hurtigarbeidende og bredt representert arbeidsgruppe som skulle vurdere hvordan de fremtidige rettsgenetiske tjenestene i strafferettslig sammenheng best kunne organiseres.

I rapporten skisseres det ulike løsninger, men det gis ingen samlet anbefaling — noe som i merknader til rapporten påpekes som en svakhet både fra arbeidsgruppens medlemmer fra Politidirektoratet, Kripos og Riksadvokaten samt fra UiT og Den rettsmedisinske kommisjon.

"Det er vår forståelse at de fleste av arbeidsgruppens medlemmer mener at en rangering burde funnet sted og at (modellen) som innebærer to akademisk forankrede offentlige analyseinstitusjoner, er mest hensiktsmessig for organisering av de rettsgenetiske tjenester", påpeker Rettsgenetisk senter ved UiT og Den Rettsmedisinske kommisjon i en felles merknad til rapporten.

Kommer ingen vei

Ved Rettsgenetisk senter i Tromsø er den nødvendige opplæringen for lengst gjennomført og utstyret vel på plass.

Ifølge professor Lars Uhlin-Hansen har de nå sørget for implementering av et IKT-system som skal være i henhold til politiets krav om sikker direkterapportering opp mot Kripos" DNA-register.

Systemet kan imidlertid ikke tilpasses før den nødvendige politisk avklaringen er gjort.

– Vi kommer ingen vei før regjeringen har bestemt hvem som skal foreta DNA-analyser for politiet. Det hadde hjulpet mye å ha fått en startdato, sier Uhlin-Hansen.

Ønsker flere laboratorier

Regjeringen er positiv til etablering av flere rettsgenetiske miljøer. Ved Helse- og omsorgsdepartementet får iTromsø opplyst at de har hatt et møte med Justisdepartementet, der de var enige om at dette er et viktig tema.

Ifølge statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet ble det på møtet også enighet om at det er justisministeren som nå skal følge opp saken videre.

- Regjeringen har sagt at vi er positive til å få på plass flere akkrediterte miljøer for rettsgenetiske tjenester, blant annet fordi det åpner for å kunne innhente en norsktalende fornyet vurdering i saker som krever det. En annen grunn til å se på dette er et ønske om å få ned ventetidene på slike analyser, uttaler statssekretær Cecilie Brein-Karlsen til iTromsø.

Hun forsikrer samtidig at UiT vil få en tilbakemelding på sin henvendelse til statsråd Bent Høie i løpet av nærmeste fremtid.

Professor Lars Uhlin-Hansen. Foto: Ronald Johansen