Ifølge ferske tall fra Gjeldsregisteret er den forfalte kredittkortgjelden på vei opp. Samlet har nordmenn nå 5,7 milliarder kroner mer i usikret forbruksgjeld, sammenlignet med august i fjor.

Den forfalte kredittkortgjelden og forbrukslån øker med 1,9 milliarder siden forrige måned.

Risiko for betalingsproblemer

Daglig leder i Gjeldsregisteret, Egil Årrestad, peker på ferien når han skal forklare hoppet.

– Det er nærliggende å anta at feriekostnader, kombinert med økte husholdningskostnader, har ført til at flere benytter seg av forbruksgjeld for å dekke kostnadene. August er også måneden hvor første avdrag på restskatt har slått inn for mange. I tillegg merkes nok økningen i boliglånsrenten for stadig flere, sier han.

Daglig leder i Gjeldsregisteret, Egil Årrestad. Foto: Creditsafe

Den samlede forbruksgjelden er på vei oppover igjen etter et fall tidlig på sommeren. I juni hadde nordmenn en samlet gjeld på 154,6 milliarder, mens den nå er oppe i 155,5 milliarder. I 2023 var gjelden på sitt høyeste i mai, da den var oppe i 156,4 milliarder.

– Muligens har mange valgt å refinansiere dyr kredittkortgjeld til noe billigere forbrukslån. Uansett stiger den rentebærende forbruksgjelden og risikoen for at flere kan få betalingsproblemer øker utover høsten, Sier Årrestad.

Ingen alarm

– Dette er en indikator på at nedkjølingen er i gang. Det er et tegn på at renteøkningene begynner å virke, sier sjeføkonom i Nordea Markets, Kjetil Olsen.

Han synes ikke utviklingen er spesielt overraskende, og påpeker at dette er noe av utviklingen man regner med når man hever renten så raskt som Norges Bank har gjort nå.

Kjetil Olsen i Nordea Markets mener dette er nok en indikasjon på at økonomien kjøles ned. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / E24

– Det er opplagt at mange har fått dårligere kjøpekraft på grunn av retner, og det er hensikten, sier han.

Han peker på at tallet føyer seg inn i rekken av flere indikatorer som tyder på at nordmenns økonomi begynner bli trangere.

– Boligmarkedet har falt gjennom sommeren, det har vært fall i varehandelen. Dette er nok et tegn på at rentehevingene har ønsket effekt. Mange husholdninger har opplevd et dramatisk fall i kjøpekraft, og det kommer til uttrykk i denne typen statistikk, sier Olsen.

Han tror derimot neppe dette vil ha nevneverdig betydning for Norges Bank når de skal bestemme om renten skal opp eller bli værende på samme nivå i september.

– De har vært veldig klare på at rentehevingene vil få en effekt på økonomien. Det er ventet at vi får økt arbeidsledighet og fall i forbruket. Dette er nok mer et tegn på at det bremser nå, men det går nok ikke alarmklokker hos Norges Bank. Nå ser vi at renteøkningene biter, sier han.