iTromsø skrev i desember om den 25 år gamle tiggeren fra Romania som fikk seg jobb på Radvent. Når festivalen var over, ventet imidlertid snø, kulde og kalde skuldre i Storgata.

– Det var en utrolig fin jobb, jeg ble så glad da jeg fikk den, forteller Iamandica.

Nå er Iamandica tilbake i Tromsø, denne gangen sammen med ektemannen. De har vært i byen i en uke.

– Vi ser begge etter jobb. Vi skal være her i en eller to måneder denne gangen, så jeg håper virkelig vi finner noe å gjøre, sier hun.

Tungvint å få seg jobb

Å finne en jobb har vist seg å være veldig vanskelig for Iamandica.

– Det er dessverre veldig tungvint å få seg jobb selv om man er motivert og har muligheten til å jobbe mye, forteller Radvent-produsent Nanna Elisabeth Berntsen.

SNAKKER ENGELSK: Corina Iamandica (2) snakker veldig bra engelsk. Hun forteller at folk ofte blir overrasket over hvor flink hun er.

Det var Berntsen som hyret inn Iamandica til festivalen i fjor.

– Hun trengte blant annet et D-nummer (et identifikasjonsnummer for utenlandske personer som ikke har norsk fødselsnummer, journ.anm.) for å kunne betale skatt, så da ble vi sendt i skytteltrafikk mellom NAV og skatteregisteret. I tillegg trenger hun bankkonto og adresse, forteller hun.

For å få bankkonto her i Norge måtte Iamandica også ha bakkonto i hjemlandet sitt, noe som krever både jobb og adresse.

– Det var en helt umulig situasjon. Vi måtte til slutt betale henne honorar, forteller Berntsen.

Berntsen er overrasket over hvor lite kunnskap det var i Tromsø om det som måtte til for at Iamandica skulle få muligheten til å jobbe.

Likevel er hun full av lovord for det arbeidet Iamandica gjorde for dem under Radvent, og håper noen vil ansette henne igjen.

Mye respons

Iamandica har lært seg engelsk mens hun har vært i Tromsø.

– Folk blir veldig overrasket over at jeg nå snakker engelsk, da er det flere som kommer bort for å snakke med meg. Også forstår jeg litt norsk. I vinter var det folk som kom bort til meg med mat flere ganger, og for å snakke litt. Det er veldig hyggelig, forteller hun.

Men det er ikke all responsen som har vært like positiv.

– Det er noen som ikke tror meg når jeg sier at jeg leter etter jobb. De tror jeg bløffer, forteller hun.

Familie i Romania

Mens Iamandica og ektemannen er i Tromsø, er resten av familien fortsatt i Romania.

– Det er min største drøm å få en stabil jobb her og kunne ta med meg hele familien min hit til Tromsø, forteller 25-åringen.

I hjemlandet er det svært vanskelig for Iamandica å finne seg en jobb, da romfolket er svært marginalisert. Derfor kom hun til Tromsø.

– Også trives jeg veldig godt her i Tromsø. Det er så mange snille mennesker her og en så fin by. Jeg har vært mange steder men liker Tromsø best, forteller hun.

Det er nå snart syv år siden første gangen hun kom med tanten og onkelen sin til Tromsø. Dessverre kan hun ikke bli her lengre enn noen måneder om gangen.

– Jeg har to døtre hjemme. Den eldste forstår at jeg må dra hit, men det gjør ikke hun yngste. Hun gråter hele tiden mens jeg er borte, forteller Iamandica.

Mens Corina og mannen er i Tromsø, bor de to døtrene hos foreldrene hennes i Romania.

– Jeg savner dem hver dag, sier hun.

SAVNER FAMILIEN: Corina Iamandica forteller at hun har to døtre i Romania. Hennes største ambisjon er å kunne flytte sammen med dem til Tromsø.