Det mener Landsforbundet mot stoffmisbruk.
Helene Kofoed, Karin Moen og Gunn Andreassen fra Tromsø har alle hatt rusavhengige i nær familie. De følte seg alene om sorgen og fortvilelsen over at nære familiemedlemmer ruset seg, enten på narkotika eller alkohol.
– Jeg følte meg alene om alt, og det var ingen som hadde det slik som meg. Etter at jeg begynte i pårørendegruppa skjønte jeg jo at det fantes utrolig mange andre mennesker som sitter med de samme tankene og følelsene som jeg gjorde, forteller Gunn Andreassen.
Hjelp for å hjelpe
Pårørendegruppa har i dag rundt 13 aktive medlemmer som møtes for å dele historier og utveksle erfaring. Tanken bak er at pårørende av rusavhengige skal forstå at de må hjelpe seg selv før man hjelper andre.
– Man kommer inn i et spor hvor alt handler om å hjelpe sønnen, datteren eller ektefellen med rusproblemet. Man glemmer seg selv i det hele, og skyver vekk annen familie og venner. Mange kan bli både fysisk og psykisk syk av det, forteller Helene Kofoed, som er leder for Tromsø-avdelingen.
Skyldfølelse
Landsforbundet mot stoffmisbruk har eksistert i rundt 25 år i Tromsø, men de opplever stadig at flere pårørende trenger hjelp til å takle situasjonen når en som står dem nær blir rusavhengig.
– Det ligger ofte en enorm skam rundt det, og noen ganger også skyldfølelse når man har noen rusavhengige i familien. Ved hjelp av pårørendegruppa lærer man at det aldri er ens egen feil. Man lærer å takle realiteten, sette grenser og utøve tøff kjærlighet. Men sorgen mister man aldri. Man må bare finne en måte å leve med den på, sier Karin Moen.
Bearbeide skammen
De har selv fått hjelp gjennom gruppen, og håper nå at flere i samme situasjon tar kontakt.
– Man må komme seg over dørstokkmila for å forstå at man ikke kan slite seg ut for å hjelpe andre. Mange kommer på møter uten å vite hva de går til, men etter noen timer skjønner de at alle som sitter der er i samme båt. Da er det lettere å fortelle sin historie. Her deler vi både oppturer og nedturer, sier Kofoed, og fortsetter:
– Det er som oksygenmaskene på flyet. Man må sette på sin egen maske før man hjelper andre, og man må hjelpe seg selv for å kunne hjelpe de man er glad i ut av problemene.