Sentrum: For å få den fulle oversikten over alle boligplanene de jobber med på Tromsøya, fastlandet og Kvaløya må arealplanleggeren høyt opp i terrenget. Fra Fjellheisen kan hun se planområdene Skjelnan i øst, Slettaelva i nord, Storelva i vest og Nordmannsgård i sør. Imellom befinner det seg boligprosjekter på Åsgård, i Øvre Kroken og på Strandkanten.
Konkurrerer om oppdrag
Felles for alle disse planområdene er at det er Asplan Viak som på oppdrag fra offentlige eller private grunneiere utarbeider reguleringsplaner for det enkelte området. Summert utgjør dette planer for til sammen 4.500 boenheter. Nok til å dekke Tromsø boligbehov i flere år, når de blir realisert.
– Tromsøs befolkning har vokst de siste årene og det er underskudd på boliger, sier Sigrid Rasmussen.
Mange av oppdragene får Asplan Viak i konkurranse med arkitektkontor og andre rådgivningsfirma. Mens det ennå ikke er avgjort hvem som vinner oppdraget om Slettaelva Nord, hvor tre firma konkurrerer, vant de konkurransen om Åsgård og Øvre Kroken.
LES OGSÅ: Her mener de tok det må bygges tettere
Lang planprosess
Å legge til rette for boligbygging er ifølge Rasmussen både en tid- og ressurskrevende prosess. Ett av prosjektene som nærmer seg sluttbehandling, er på Skjelnan. Planarbeidet har pågått siden 2002. Planen som den gang ble fremmet, ble avslått av politikerne.
Nå er håpet at planen med 756 boenheter kan legges ut til offentlig ettersyn til høsten.
– Jeg har jobbet med planen i ti år. Det har vært en komplisert reguleringsplan på grunn av at fremtidig løsning for den nye fylkesveien er integrert i planen. I tillegg har det vært jobbet med støyutredninger, skredfare, kulturminner, utnyttelsesgrad og grunnforhold. Og det er lagt stor vekt på å knytte Skjelnan tett opp mot Kroken bydelssenter med mange forbindelser gjennom bydelsparken rundt Skjelnan skole og barnehage. Også tilrettelegging for god tilknytning til bybuss har vært viktig å få til. Det er utrolig mange aktører som skal si sin mening, så blir det vår oppgave å sy det hele sammen til en god helhet.
Skjelnan skole grenser opp til det aktuelle boligområdet, som har vært et flittig brukt friområde for elevene. Overordnet plan, kommuneplanens arealdel, legger opp til at det kan bygges boliger også i dette området. Etter at elevene og skolen ble tatt med på råd, ble planene endret.
– Vi hadde et møte på skolen for å høre hvor elevene bruker å leke og hva som er viktig for dem. Da kom det fram at de bruker området ovenfor og nord for skolen veldig mye. Vi har lyttet til barna og satt av områder til strøkslek og bydelspark, sier Sigrid Rasmussen.
Oppgradering av lysløypa
Asplan Viak har valgt å se hele området mellom Skjelnanelva og Krokelva under ett. Dette har vært mulig siden de har ansvar for regulering av både Øvre Kroken og Skjelnan, som er tilgrensende områder. Lysløypa ovenfor Kroken er videreført nordover, og går mellom boligene på Skjelnan i stedet for oppe i fjellsiden. Med en stigningsgrad på 1:12 er den også gjort mest mulig tilgjengelig, og er blant annet egnet for elektriske rullestoler. Totalt blir det fem forbindelser som på ulike måter knytter Skjelnan og Kroken sammen.
LES OGSÅ: Godkjente planene om 470 nye boliger
– Vi har gjort et viktig grep med å oppgradere lysløypa. I plan for Øvre Kroken er oppgradert lysløype kombinert med overvannsgrøft, slik at man minimaliserer terrenginngrep. Grunntanken har vært ikke bare å utvide bygrensa med enda et boligfelt, men utvide Kroken ved å ta i bruk infrastrukturen de har med barnehager og skoler.
Det er 24 ansatte på Asplan Viaks tromsøkontor. De jobber med bygg, samferdsel, landskap og plan. Med ferske prosjekt som Tromsøbadet, Kvamstykket barnehage, politihuset, Kystens Hus, nybygg til Statens vegvesen på Kræmer-eiendommen og Medisin Helsefag 2 i Breivika i porteføljen, er de også en stor aktør på næringseiendom. Fra høsten styrkes kontoret ytterligere i forbindelse med at de ansetter to prosjekterende arkitekter.
Missing link
Det var Asplan Viak som i fjor sto bak det omstridte innspillet om boliger på Sandnes-eiendommen i Hamna i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel for 2015–2026. Det førte til stor ståhei etter at Arbeiderpartiet sørget for flertall i kommunestyret. To dager etter vedtaket gjorde partiet helomvending og trakk forslaget. Ståheien skyldes at området ligger i Tromsømarka.
– Vi vurderte mulighetene etter at vi fikk forespørsel fra grunneierne. Jeg er overbevist om at området vil komme opp igjen som byggeområde på sikt. Med videreføring av internveien på Langnes nordover vil området ligge naturlig til rette for kollektivtrasé. Området er en missing link for å kunne binde Hamna sammen med knutepunktet Langnes, mener Rasmussen.
Eiendommen på Sandnes er hele 935,6 dekar, men det er bare en liten del som er foreslått utbygd. Hun beskriver den vestre delen av Sandnes-eiendommen som et velegnet boligområde på grunn av den vestvendte og solrike beliggenheten. Rasmussen mener boliger her kan markere et klart skille mellom bebyggelse og Tromsø-marka.
– Det kan bygges tett, med den høyeste bebyggelsen mot friområdet for å markere markagrensa – en gang for alle. Her kan det skapes gode bokvaliteter hvor folk kan gå rett ut i marka, mener Rasmussen.
Boligområde på Åsgård
Tre prosjekter som ligger langt foran i byggeløypa er Nordmannsgård (inntil 750 boenheter) som er vedtatt og Åsgård (350 boenheter). Forslag til detaljreguleringsplan for Storelva (rundt 400 boenheter) leveres trolig til behandling til høsten/vinteren.
– Storelva er et spennende prosjekt som ligger på oversiden av barneskolen. Grepet vi gjør mener vi vil berike hele Storelva. Vi tenker oss en stor strøkslekeplass mellom ny og gammel bebyggelse, hvor de nye boligene tilpasser seg de som allerede er der, for å gjøre dem som bor på Storelva fornøyde. Det blir et naboskapsmøte om planene i juni, sier Sigrid Rasmussen.
Reguleringsplanen for Åsgård er under behandling og ventes vedtatt i løpet av året. UNN har tidligere ønsket å bruke området til utvidelse av sykehuset, men ønsker nå at det reguleres til boligformål, i samarbeid med fylkeskommunen. Etter at planen er vedtatt kan det bli aktuelt for UNN å selge deler av eiendommen. Asplan Viak karakteriserer den vestvendte eiendommen som attraktiv for boligbebyggelse, med gode solforhold og nærhet til sentrum.
– Dette blir et fantastisk fint boligområde, sier Sigrid Rasmussen.