Det er i forbindelse med kollektivplan for Tromsø by at Urbanet analyse og Asplan Viak i en rapport lanserer en kollektivstrategi med seks hovedruter, mot 10 i dag. Rute 1 kan bli en såkalt høystandard metroring fra sydspissen til UNN/UiT, med traseer på vest- og østsiden av øya.
UNN ønsker bedre kollektivtilbud
1,3 milliarder
– På lang sikt, med gode fremkommelighetstiltak, kan man utvikle et tilnærmet "superbuss"-konsept. Det kalles også for "bybane på gummihjul", som betyr høystandard busser som følger separate bussveier med stasjonslignende holdeplasser, sier avdelingsleder Øystein Miland i Troms fylkeskommune som presenterte rapporten for byutviklingskomiteen.
De andre hovedrutene er tenkt mellom Kroken-Sydspissen, Eidkjosen-UNN/UiT, Stakkevollan-sentrum, Hamna-Solligården og Slettaelva-sentrum. Det foreslås ny bussterminal på Langnes, sykkelbru over Tromsdalselva og bedre fremkommelighet for bussen på Strandveien, Langnes, Heiloveien, Breivika og Kvaløya, Grønnegata kan bli kollektivtrasé i sentrum. Det er også snakk om at bussen flyttes fra Dramsveien til Stakkevollveien
Kostnadene er beregnet til 1,3 milliarder kroner, av det utgjør holdeplassoppgradering 270 millioner kroner. Det er snakk om reduksjon av antall holdeplasser fra 502 til 375.
Staten stiller strenge krav til kommunen
Revurdere køprising
– Personbiltrafikken er doblet i forhold til før 2010, og er på vei opp, mens kollektivbruken har stagnert. Vi må få opp kollektivbruken og sykkel/gange, sier Miland.
Til tross for at tromsøpolitikerne har sagt nei til køprising, mener Miland at det bør revurderes. I Kristiansand gikk biltrafikken ned med 16 prosent i rushtida etter at køprising ble innført.
– Køprising må ses på på nytt, det er effektivt for regulering av biltrafikken, for å styre den bort fra rushtrafikken, men det er et politisk spørsmål.