SENTRUM: Arvid Småbrekke var en av legene på UNN som gjennomførte operasjonen på Figenschau. Han forklarer at bakveien er den normale veien å gå.

– 60 prosent av norske hoftekirurger bruker bakfra-tilgangen, 10/15 prosent går forfra, mens resten gjør inngrep fra siden. Det er som man sier, det er flere veier til Rom, sier Småbrekke.

Småbrekke sier at det handler om tradisjoner, men mener utfallet er like bra.

Like bra

– Hvis man behersker det godt, er begge metodene omtrent like bra. I Tromsø har vi tradisjonelt sett valgt den bakre inngangen. For 20 år siden brukte man nesten kun metoden fra siden, så det skjer jo stadig endringer, sier han.

Han mener at det er en sannhet med modifikasjoner at man ikke kutter muskulaturen ved å gå inn forfra.

– Du må uansett løsne muskelfester. De vi kutter er muskler som er mindre enn en lillefinger, men de sys på igjen, men musklene som kuttes ved forfra-metoden er mindre, ja, bekrefter han.

Handler om trening

Kristian Bjørgul som gjorde operasjonen ved Aleris-klinikken mener forfra-metoden er den beste.

– Det er flere måter å gjøre det på, bakfra, fra siden og forfra. Felles for de to andre metodene er at de løsner muskelfester, mens vi gjør et kirurgisk snitt på cirka åtte centimeter og skaper et rom gjennom muskelen der vi setter protesen inn. Det blir en helt annen smerteopplevelse, og pasientene er mye tidligere tilbake i full aktivitet og jobb, sier Bjørgul.

Han er klar over at det er flere oppfatninger.

Teknisk vanskeligere

– Alle er enig om at forfra-metoden er den beste, men den regnes som teknisk vanskeligere. Du skåner en del nerver og blodårer, men det kreves spesialutstyr og trening og en kirurg som gjør det regelmessig. Det krever trening som med alt mulig annet, sier Bjørgul, som har spesialisert seg på feltet.

Han mener minimal invasiv kirurgi blir stadig vanligere.

– Alle pasienter som får ny protese er fornøyd, fordi de får det mye bedre enn de har hatt det før, men jeg mener at det er noen uheldige bivirkninger. Minimal invasiv kirurgi er en fantastisk fin måte. Der lager man kun små åpninger i muskulaturen og skåner dermed pasienten mer, sier Bjørgul.