Eilertsen, som har fortid som ungdomspolitiker for Venstre i Tromsø, gikk inn i førstegangstjenesten i 2012, og fikk deretter tjenestemannskontrakt for å kunne arbeide på fregatten KNM ”Fridtjof Nansen”. Hun fikk jobben som dekksmann, hvor hun til sjøs hadde brovakter som utkikk.

Som visekonstabel hadde hun en del administrative oppgaver i tillegg. Etter å ha vært ombord i to perioder – i overkant av fire måneder – fikk Eilertsen problemer med helsen – hun fikk brokk.

Hørte ikke mer

Eilertsen fikk store smerter, og kirurgene og legene ombord sendte henne hjem ved første anledning.

- De så på det som risikabelt at jeg skulle være med på hjemreisen, fordi de ikke ville hatt nødvendig utstyr til å kunne oprerere meg hvis noe skulle skjedd, forteller Eilertsen.

Etter avreisen hørte hun ikke mer fra Forsvaret.

Operert og glemt

Hun ble forespeilet at Forsvaret hadde klargjort en operasjon til henne på UNN da hun kom hjem.

– Det viste seg tidlig å ikke stemme. Da jeg kom hjem sprang jeg nesten ned dørene hos legevakten før jeg endelig fikk en oprasjon.

Etter brokk-operasjonen ble Eilertsen bedre, men hun savnet en oppfølging fra Forsvaret. Medaljene hennes - Norges operasjonsmedalje og NATOs medalje - så hun heller ikke noe til.

– I går fikk jeg beskjed om at en av medaljene kanskje var på vei. Det er det første jeg har hørt fra Forsvaret siden jeg ble hjemsendt før jul i fjor, sier hun.

Mye armer og bein

Eilertsen er svært tydelig på at hun ikke ønsker å fremstå som sytende og klagende. Hun antar at hun rett og slett har falt gjennom systemet hos Forsvaret.

–Da jeg ble syk i førstegangstjenesten fikk jeg en fantastisk oppfølging, men da jeg ble sendt hjem fra oppdrag ble det mye armer og bein. Det er fort gjort i et så stort system som Forsvaret er, og jeg tror skipsledelsen handlet i god tro om at dette kom til å gå bra. Det gjorde det i og for seg også, men det hadde vært greit om noen tok tak i hendelsen og fulgte meg litt opp som en ansatt, sier Eilertsen.

Aftenposten, som først omtalte saken, har snakket med kommandørkaptein Ole-Kristian Karlsen. Til avisen sier han at Eilertsen ikke var såret i strid, men at hun muligens burde vært fulgt opp.

– Jeg antar at hun reiste på egen hånd. Og hun var jo ikke såret i strid. Men ja, selvfølgelig kunne man tenkt seg at vi skulle ha fulgt opp. Men jeg vet ikke om vi klarer å fange opp alle som er involvert med det operasjonstempoet «Nansen» har hatt de siste månedene, sier Karlsen til Aftenposten.

Sårende

Eilertsen, som igjen understreker at hun ikke ønsker å bli satt i en offerrolle, innrømmer at det er sårende at Forsvaret kommer med slike uttalelser.

– Det at jeg ikke ble såret i strid bør ikke gjøre det greit å forskjellsbehandle meg fra andre som blir syke eller skadet når man er på oppdrag. Jeg synes Forsvaret her viser en ansvarsfraskrivelse som jeg ikke synes er OK. I tillegg reiste jeg faktisk ikke hjem alene, men med følge. Sykdomsbildet mitt var på den tiden så alvorlig at jeg ikke fikk lov til å reise alene.

Hun roser likevel Forsvaret som arbeidsplass.

– Det er vanskelig å si om jeg ville gått tilbake. Forsvaret er en fantastisk arbeidsplass, og det er utrolig opplevelser jeg fikk være med på. Samtidig er det veldig godt at jeg i dag har sjefer som tar ansvar og kolleger som bryr seg om hverandre, sier Eilertsen.