Regjeringens anslag på vekst i BNP og inflasjon er viktig for hvor stort statsbudsjettet blir og hvordan pengene fordeles. Fredag morgen ble det klart at regjeringen øker oljepengebruken til 410 milliarder.
– Argumentet for at de kan bruke så mye oljepenger er at de venter svakere økonomisk vekst og lavere inflasjon enn det Norges Bank, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.
Mer oljepengebruk betyr enkelt forklart at økonomien stimuleres mer – noe som igjen kan føre til høyere vekst i BNP og høyere inflasjon.
I neste års statsbudsjettet blir det lagt til grunn at prisveksten blir på 6 prosent i år, før den dempes til 3,8 prosent i 2024. Det er langt høyere enn anslaget på 2,8 prosent som ble presentert ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2023 – men likevel lavere enn det sentralbanken venter.
Regjeringen anslår at fastlandsøkonomien vil vokse med 0,6 prosent i år og 0,8 prosent neste år. Det er betydelig lavere enn Norges Bank sine anslag på 1,3 prosent.
– Det var overraskende lave anslag, sier Holvik.
Prisveksten på varer og tjenester er fortsatt langt over sentralbankens mål på to prosent. Regjeringen skriver at «fortsatt høy prisstigning er nå den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag.»
Endrer ikke renteplaner
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken kaller statsbudsjettet nøytralt og svakt ekspansivt. Han tror ikke budsjettet påvirker Norges Banks renteplaner.
– Sannsynligheten for en ytterligere heving til 4,5 prosent er der uansett, uten at nøkkeltallene fra statsbudsjettet øker forventningene noe særlig, legger han til.
Ved forrige rentebeslutning hevet sentralbanken renten med 0,25 prosentpoeng – og sa at den skal videre opp til 4,5 prosent i desember. Og der skal renten ligge gjennom hele 2024.
Holvik er spent på hvordan Norges Bank vil tolke regjeringens økte oljepengebruk og økonomiske prognoser.
Hun mener 410 milliarder inn i budsjettet gir en nøytral impuls og kanskje svakt positiv impuls.
– Budsjettet bidrar ikke til lavere sannsynlighet for renteøkning i desember, sier hun.
Bommet på anslagene i fjor
Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 mener det er viktig å se på hvordan pengene i budsjettet brukes. Det vil avgjøre hvor stor impuls det får for økonomien.
– Hvis pengene i hovedsak går til kjøp i utlandet får det mindre påvirkning på økonomien enn om de spyttes direkte inn i norsk økonomi, sier hun.
Ett eksempel på at pengene går til utlandet er kjøp av forsvarsmateriell. Hvis pengene heller går til skatteletter, vil de gi folk bedre råd og vil påvirke den norske økonomien direkte.
Ved forrige statsbudsjett, var også regjeringens prognoser mye lavere enn Norges Bank sine. Da bommet regjeringen grovt.
– De hadde for optimistiske prognoser på inflasjon i fjor. Da revidert budsjett ble lagt frem måtte de plusse på, sier hun.
Da revidert budsjett ble lagt frem i mai, økte regjeringen anslaget for veksten i fastlandsøkonomien til 1,0 prosent i 2023.
Regjeringen venter at arbeidsledigheten fortsetter å holde seg lav med to prosent i 2024, en liten oppjustering fra forrige års prognose på 1,9 prosent.