Forskerne vet at det vil skje. Men ikke når, eller hvorvoldsom flommen av nedkjølt ferskvann ut i Nord-Atlanteren vil bli.

- Avhengig av hvordan hav- og luftstrømmer utvikler seg,tror vi dette vil skje i rimelig nær fremtid. I løpet av de neste få tiårene,sier forsker Arild Sundfjord ved Norsk Polarinstitutt (NP) til VG.

Store konsekvenser

Sannsynligvis vil hovedstrømmenkomme gjennom Framstredet, mellom Svalbard og Grønland. En rask utstrømning kanfå store konsekvenser, både for klimaet og økosystemet.

- Du vil få en barriere av kaldt ferskvann mellom dyphav og atmosfære. En raskutstrømning vil raskt gi merkbare lokale effekter på temperatur og kanskje ogsånedbør, men disse vil sannsynligvis ikke vare mer enn noen få år.

- Hvis utstrømningen skjer gradvis over mange år blir effektene mildere, menden kan påvirke for eksempel årsmiddeltemperaturer i en periode på flere år,sier Sundfjord.

Dette varslede fenomenet får nå økt vitenskapelig oppmerksomhet, ogsåinternasjonalt.

Ferskvannet i polbassenget kommer hovedsakelig fra de store elvene i Russland,men også fra smelting av isbreer og sjøis i Arktis og økt nedbør. Atmosfærisketrykksystemer setter opp en stor virvel i den vestlige delen av Polhavet, og idenne mer eller mindre permanente virvelen «fanges» mye av dette ferskvannet.

5000 kubikkilometer ferskvann

Det siste tiåret er det oppmagasinert cirka 5000 kubikkilometer ekstraferskvann i Polhavet. Dette tilsvarer mer enn 10 meter ferskvann over etområde like stort som hele Norge, og er av samme størrelse som den normale årligeutstrømningen av ferskvann gjennom Framstredet og mellom Grønland og Canadatilsammen.

På et tidspunkt må dette ferskvannet ut av polbassenget.

Forskere ved NP, deriblant oseanograf Paul Dodd, har i flere år overvåketutviklingen.

- Ferskvannsbalansen i Polhavet overvåkes både gjennom uliketokt og målesystemer i selve Polhavet. Disse målingene har i de siste årenevist en stor økning i mengden ferskvann. Norsk Polarinstitutt har i de siste 20år drevet kontinuerlig måling av det som strømmer ut gjennom Framstredet og vihar dermed et godt grunnlag for å oppdage større endringer i dette.

- Disse målingene har blant annet fanget opp at sjøisen i Polhavet det sistetiåret har blitt radikalt tynnere, i tillegg til at det isdekkede arealet harminket kraftig slik satellittmålingene viser. Med disse dataene kan vi beregnehvor stor endringen i den totale ismengden har vært, forklarer Dodd.

Vil trolig ta år

Hele dette enorme magasinerte volumet vil neppe strømme ut gjennom Framstredeti løpet av kort tid. Trolig vil dette skje over en periode på ett eller flereår.

- Hva slags betydning vil en slik «flom» ha for sjøisen i Arktis?

- Tykkelsen på ferskvannslaget kan påvirke hvor mye varme som kommer fradypvannet og opp til isen. Men endringer i de store vindsystemene vil ha størreeffekt på isdekket i Polhavet. Dette bestemmer også i stor grad hvor mye is somstrømmer ut gjennom Framstredet, sier Sundfjord.

NP-direktør: - Går bare én vei

En midlertidig nedkjøling av Nord-Atlanteren kan gi klimaskeptikerne ny næring.Det samme gjelder utbredelsen av sjåisen i Arktis, som i høst var større enn på samme tidspunkt i fjor.

- Man vil oppleve svingninger fra år til år. Men trenden er entydig, og det viserbåde observasjoner og alle klimamodeller: Det går bare én vei, sier Jan-GunnarWinther, NP-direktør og styreleder for Framsenteret i Tromsø.

En av tidenes sterkeste tyfoner på FIlippinene. 2013 ble også et turbulent år også her i Norge, medflom og ødeleggende stormer.

- I løpet av et år vil man få slike ekstreme hendelser, også naturlige. Men detvi har sett i år, faller inn i det forventede mønsteret.

Økosystemet i endring

Endringene i Arktis skjer i rasende fart, raskere enn ellers i verden, ogSvalbard er en «hotspot».

- Vi går fra en normalsituasjon med tykk flerårsis, mot ettårsis og et isfrittpolhav om sommeren.

- Hele økosystemet er i ferd med å finne ny likevekt. Isbjørnen er kanskje detfremste eksempelet på det. Ismåker som tidligere fant maten på drivisen omsommeren, søker nå til brefrontene på Svalbard for å finne næring. Og de harneppe noen plan C, sier Winther, som var av hovedforfatterne bak FNsklimarapport, som ble lagt fram tidligere i år.

Den bekrefter, og på en del områder forsterker, budskapet fra 2007-rapporten,mener NPI-direktøren.

- Vi har mer enn nok kunnskap til å handle. Det vet også politikerne. I bunn oggrunn er det snakk om elementær fysikk: Drivhusgassene vi slipper ut økertemperaturen i atmosfæren, sier NP-direktøren.

Ny fase i nordområdene

I år fikk Kina, India, Japan, Sør-Korea, Singapore og Italia observasjonsstatusi Arktis Råd. Disse nasjonene står for 40 prosent av jordas befolkning, motmedlemslandenes knapt 15 prosent. Tilgang på naturressurser som avdekkes som følge av issmeltingen er et av motivene,sammen med økt miljøbevissthet og geopolitiske hensyn.

Winther har flere ganger i måneden kinesiske delegasjoner på besøk i Tromsø.

- For 10 år siden sto Norge for 50 prosent av forskningen i Ny-Ålesund. I dager denne andelen redusert til en tredel. Vi går nå inn i en ny fase inordområdeutviklingen. Med flere nasjoner på banen kreves det mer innsats franorsk side for å beholde sin ledende posisjon. Våre nasjonale interesser i norder så vitale at vi må ha som ambisjon å ligge i front.

- Kineserne tenker minst 50 år fram i tid. Det må også vi gjøre, sierNP-direktøren.