– Det ser skrekkelig ut her, sier 91-åringen og peker utover det som før tunnelbyggingen var et slett landbruksareal på Larseng.

Etter at den ni måls store tomtegrunnen har vært brukt som deponi for masser fra utgravingen av den 2,7 kilometer lange undersjøiske tunnelen til Vikran, mener Hemming Andersen det i dag ligner mer en steinørken.

Leide 9 mål

– Det ligner ikke grisen. Det er store grøfter og fordypninger. En gang gikk det en slett vei nei til naustet mitt, som det var mulig å kjøre på. Etter at det er lagt steiner på, er veien verken egnet for bil eller traktor. Jeg godtar ikke noe sånt. Dette er ikke noen vei å kjøre på, sier Hemming Andersen.

Før han leide ut grunnen var det frodig mark på nedsiden av riksveien utover til Hella. I kontrakten han inngikk med Statens vegvesen og Mesta Entreprenør gis de rett til midlertidig bruk av 9.000 kvadratmeter av Andersens eiendom i byggeperioden.

– Arealet skal brukes som riggområde og midlertidig massedeponi, og deretter tilbakeføres i samsvar med reguleringsplanbestemmelsene i den vedtatte reguleringsplanen. Byggestart er 2008 og ferdigstillelse 2011. Arealet skal være tilbakeført til landbruk i løpet av 2012, heter det i kjøpekontrakten Andersen inngikk med Statens vegvesen.

I kontrakten med Mesta Entreprenør står det at «Når leietiden er ute skal leieren levere leieobjektet tilbake i ryddet, arrondert og innsådd tilstand».

Ikke bra nok

I dag mener Hemming Andersen eiendommen nærmest er verdiløs.

– Jeg har tatt det opp med Statens vegvesen, men de vil bare la det skure og gå. Jeg vil ikke godta det sånn som det er der nå. Det ligger mye stein igjen etter dem, og tomta er ikke tilbakeført til landbrukseiendom. Det er ikke noe gress som vokser på steingrunn. Et godt år kunne det høstes i alt 155 rundballer med høy som lokale bønder kjøpte. Det blir ikke mange høyballer i dag.

91-åringen er heller ikke fornøyd med gjerdet som er satt opp rundt eiendommen han leide ut.

– De har gjort en dårlig jobb meg gjerdet. Gjerdestolpene er dårlig nedsatt og de har ikke tålt vinteren. Portstolpene ved veien over jordbruksarealet er også borte, og det er ikke satt opp nye. De må rydde opp etter seg.

Han bor ikke på eiendommen i dag, og flyttet fra huset på Larseng han og kona bygde i 1989.

– Det er konas hjemplass. Vi flyttet til byen for fem år siden, sier han.

– Har gjort det vi skulle

Statens vegvesen tilbakeviser kritikken og mener de har oppfylt avtalen med Hemming Andersen.

– Statens vegvesen har leid et areal av ham som vi mener er istandsatt. Vi har bygd en fin gruset vei nedover eiendommen hans. Den er absolutt tilfredsstillende og adskillig bedre enn den som var, sier prosjektleder Torbjørn Jørgensen i Statens vegvesen.

Han var prosjektleder for Ryaforbindelsen som ble åpnet for to år siden.

Både veivesenet og Mesta Entreprenør leide grunn av Hemming Andersen. Mesta Entreprenør leide størstedelen av jordbrukseiendommen på nedsiden av riksveien. Jørgensen oppfordrer Andersen til å ta kontakt dersom han ikke er fornøyd med hvordan arealet er blitt etterlatt.

– Vi kjenner ikke til avtalen med Mesta, men dersom han føler seg oversett, skal han bare ta kontakt med oss. Vi skal prøve å være behjelpelig i forhold til det som eventuelt ikke er oppfylt etter avtalen, sier Torbjørn Jørgensen.

Mesta kan ikke kommentere sine kontraktsforhold.

– Jeg kjenner ikke til prosjektet med Ryaforbindelsen, men vi har en generell regel i forbindelse med kontrakter med Statens vegvesen om at vi ikke har lov å uttale oss til pressen. Alt skal gå via veivesenet, sier konsulent Tore Bjørklund i Mesta.

FAKSIMILER: I 2008 sto Hemming Andersen fram i bladet Tromsø i forbindelse med krav om erstatning fra Statens vegvesen. Han mener han bare ble tilbudt smuler for å avstå grunn. Foto: NewsConductor
iTromsø 4. april 2008 Foto: NewsConductor