«Ja leatgo gullan / mot Elle-muoŧŧá dadjá / iihan sápmelaš maide máhte / Muhto ale beroš das / son lea vihttalot jagi / šaddan oahpahallat dan / Jurddaš buorebutge / gii su lea oahpahan»*
—
*«Har du hørt / tante Elle når hun sier / en same kan da ingen ting / Ikke bry deg med det / i femti år / har hun fått høre dette / Tenk heller på / hvem hun lærte det av»
Slik beskrev den samiske dikteren og multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää konsekvensene av myndighetenes brutalitet mot samer i boken Ruoktu Váimmus (Vindens veier) fra 1985.
Fornorskningen er også helt sentralt når sannhets- og forsoningskommisjonen snart skal legge fram sin rapport om uretten samer, kvener og skogfinner har blitt utsatt for av norske myndigheter.
Fremdeles fornorskning
VG har snakket med samtlige sametingspresidenter – fra Sametinget ble opprettet i 1989 og fram til i dag, og spurt hva som er deres forventninger til sannhet og forsoningskommisjonen.
Kommisjonen skal granske fornorskningen og uretten mot samer, kvener og skogfinner.
Forrige uke uttalte lederen av kommisjonen, Dagfinn Høybråten til VG at han mener fornorskningen fremdeles pågår.
Fornorskning er politikk og prosesser mot urfolk og nasjonale minoriteter, hvor deres språk og kultur utslettes og erstattes av den norske majoritetens språk og kultur.
Høybråten etterlyser det store oppgjøret fra storsamfunnet etter fornorskningen.
Han får støtte av flere av sametingspresidentene, som etterlyser kraftige nye grep fra det norske storsamfunnet for å bevare og utvikle samisk språk og kultur.
Ole Henrik Magga: – Stor belastning
Sametinget ble opprettet i 1989, og ble de første åtte årene ledet av Ole Henrik Magga (NSR).
– Fornorskningen har i lange tider vært en stor belastning for mange, kanskje alle samer. Spørsmålet som er mest spennende nå, er hva kommisjonen foreslår å gjøre med det.
Magga sier at han i utgangspunktet var pessimistisk til en slik kommisjon
– For det er virkelig store utfordringer ennå. En ting er å gråte en tåre for hva som er skjedd, men det bør komme noe som peker fremover.
Magga peker på kongens beklagelse som svært viktig for både mange samer og ham personlig. Han gleder seg også over utviklingen som har skjedd de siste tiårene – og at flere av kampene han har tatt har fått gjennomslag.
– Jeg blir glad av at Samefolkets dag feires og holdes i hevd. Det er ingen selvfølgelighet.
Han sier at bare det å ha et eget flagg før gjorde at samer ble mistenkeliggjort av majoritetsbefolkningen.
– Jeg pleide å svare at selv bensinstasjoner hadde egne flagg, så er det så ille at vi hadde noe å henge i flaggstangen? Så det har skjedd mye.
– I fortiden var det veldig mye negativt om samene. At vi ikke hadde intellektuelle evner til å fremme vår egen kultur. Vi har blitt tråkket på. Men vi har vist at vi har så visst evner og en rik kultur, og det er flott å se at det feires og får plass, sier han til VG.
Silje Karine Muotka: Intern forsoning
Silje Karine Muotka (NSR) er sittende sametingspresident. Hun sier hun har forventninger til at det legges fram konkrete forslag til forsoning. Hun gir også full støtte til Dagfinn Høybråtens utsagn om at fornorskningen fremdeles foregår – og at det store oppgjøret har uteblitt.
Muotka forteller at Sametinget nå jobber med en sak om intern forsoning – samer imellom.
– En av konsekvensene ved fornorskningspolitikken er at mange samer har veldig ulikt forhold til egenkultur. Noen kan språket, andre ikke. Noen har nær og sterk tilknytning til samiske områder og næringer, mens andre slett ikke har det.
– Det kan medføre usikkerhet og sårhet. Derfor slår Sametinget fast at alle er like gode samer. Selv om det høres helt innlysende ut, skal vi vedta det for å vise at vi har en formel holdning til det.
Hun sier at intern forsoning handler om at samer seg imellom må få større aksept og respekt for hverandre.
– De som driver med rein og snakker samisk og har brukt kofte hele sitt liv må få respekt og aksept. Det samme må de som tar på kofta for første gang – og kanskje aldri lærer seg språket, eller heller ikke ønsker å lære det.
– Vi må sørge for at alle samer som ønsker det, uansett utgangspunkt, kan vitalisere og styrke sin kulturarv.
Aili Keskitalo: – Ønsker debatt
Aili Keskitalo (NSR) er den lengstsittende sametingspresidenten. Hun har sittet i flere ganger – avbrutt av to andre presidenter, i perioden 2005 til 2021.
Hun var sametingspresident i 2018, da det ble besluttet å opprette en sannhet og forsoningskommisjon.
Hun forteller at kommisjonens arbeid har medført debatt i samiske miljøer, men har savnet debatt og diskusjon også blant majoritetssamfunnet.
– Helt fram til VG laget saken med Høybråten forrige uke, har det ikke vært noe særlig interesse fra majoritetsbefolkningen. Det har jeg savnet. For det er ikke sånn at samer kan forsones alene og for seg selv. Forsoning er noe relasjonelt mellom en majoritet og minoritet.
Hun håper likevel at fremleggelsen til kommisjonen til sommeren kan føre til en bredere debatt i offentligheten om forsoning, fornorskning og hvordan myndighetene tilrettelegger for å utvikle og ivareta samiske språk og kultur.
Egil Olli: – Ønsker ingen kommisjon
Egil Olli (Ap) var den første sametingspresidenten som ikke representerte NSR. Han var innvalgt for Arbeiderpartiet da han ble sametingspresident i 2005. Han satt helt fram til 2013.
Olli har langt mindre tro på kommisjonen enn sine presidentkolleger.
– Kommisjonen kan ikke fortelle oss noe vi ikke vet fra før. Norske myndigheter vet hva fornorskningen har gjort med samene. Det som mangler er villig til å innføre tiltak som hadde gjort noe med det.
– Så lenge viljen og ressursene til å slå tilbake mot fornorskningen så har vært, så nytter det ikke med kommisjoner.
Han mener det trengs økonomiske muskler for å finansiere institusjoner som kan ivareta samisk språk og kultur. Være seg til kulturhus, museer eller språkopplæring.
– Det mangler vilje fra storsamfunnet og Stortinget til å bruke ressursene for å få samisk språk, kultur og næringsliv til å blomstre. Da hjelper ingen komité, sier Olli.
Sven-Roald Nystø: – Forstår frykt
Sven-Roald Nystø (NSR) mener at kommisjonen må ta inn over seg at samer, kvener og skogfinner ikke bare er norske statsborgere – men også medborgere.
Han sier at det krever dialog innenfor faste rammer – på en bedre måte enn i dag. Både på lokalt og nasjonalt plan.
– Jeg har stor forståelse for at reindriftssamer frykter å gå i dialog med utbyggingsinteresser. Hittil viser vel erfaringer at det betyr ensidig «å gi etter» for inngrep i reinbeiteområder, og har du sagt ja til ett inngrep, så følger den neste snart etter, sier han til VG.
Nystø peker på Fosen-saken, hvor Høyesterett fastslo at vindkraftutbyggingen på Fosen er et brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
– Fosen-saken viser behovet for en sterkere forankring i Stortinget for slike spørsmål, og at det må utvikles et system der samiske interesser er med i vurderingene i slike prosesser helt fra starten av.
Vibeke Larsen: – Språktilbud til unge
Vibeke Larsen (Ap) var i en kort periode sametingspresident, i perioden desember 2016 til oktober 2017, som følge av at Aili Keskitalo måtte gå av etter et mistillitsforslag.
Larsen sier hennes viktigste forventning er økt satsing på samiske språk.
– Vi trenger økonomiske incentiver for å klare å rekruttere enda flere samisklærere til norske skoler og barnehager. Skal språkene overleve, trenger vi å lære opp flere samiske språkbærere fra de er små.
Hun bor selv i Narvik, og forteller at hennes eget barnebarn i den nordnorske småbyen ikke har en barnehage med et samisk språktilbud.
– Jeg synes det er forferdelig synd.
Hun foreslår mener alle elever i Nord-Norge bør få tilbud om å lære samisk.
– I dag er det sånn at de eneste som har rett på samisk språk er de som har foreldre som kan stå i valgmanntallet. Men den rettigheten burde vær til alle i norsk skole – særlig i nord. Her burde man kunne bytte nynorsk med samisk, det hadde vært langt mer nyttig og relevant