- Jeg skrev det først og fremst for å forsøke å nå ut til andre ungdommer, og få de til å få opp øynene for hvor alvorlig det egentlig er å flørte med rus, forteller 24-åringen.

Ifølge Jensen forestilte han seg ikke at innlegget ville bli så utbredt i sosiale medier da han skrev det.

- Det har nå 3.300 delinger. Jeg tror det treffer veldig mange, og responsen har vært overveldende. Jeg har lest alt som har blitt skrevet av de som deler det, og det er utrolig mye fint, sier han.

- Den første jointen

Jensen forteller at det hele startet da han som 14-åring røykte sin første cannabis-joint.

Les også: "- Det var helt idiotisk av meg"

- Jeg ble helt forelsket, og det ble et problem ganske kort tid etter det. Som 15-åring begynte jeg med amfetamin, og etter det ble det bare verre, sier han.

24-åringen, som siden mars har vært til behandling for avhengigheten ved en privat klinikk på Østlandet, forteller at han ikke tok problemet på alvor før han begynte å føle seg fullstendig maktesløs overfor sitt eget liv.

- Alt dreide seg om å skaffe seg mer. Jeg løy alltid, om jeg ikke forsnakket meg, og brukte de rundt meg. Til slutt hadde jeg verken venner eller familie igjen - ingen kunne stole på meg, sier han, og fortsetter:

- Jeg prøvde flere ganger å gjøre slutt på livet selv, men det endte bare med at jeg begynte å drikke og ruse meg mer.

Jensen, som ble far som 18-åring, forteller at selv ikke farsrollen var nok til å få ham til å skjerpe seg.

- Når man er i rusens klør er man fanget.

En kontinuerlig prosess

Jensen har vært rusfri siden han begynte behandlingen i mars.

- Jeg skjønte jo at jeg trengte hjelp, så jeg prøvde å søke offentlig behandling, men der måtte jeg vente én måned før jeg begynte. Det var én måned for mye - da hadde det vært over.

Jensen søkte også om støtte til behandling fra Nav, men fikk avslag. Han så seg derfor nødt til å låne 100.000 kroner til behandlingen.

- De pengene er vel verdt livet mitt.

Les også: "- Angrer på mye jeg har gjort".

Ifølge Jensen er veien fra rusfri til tungnarkoman veldig kort.

- Det er også slik at man aldri blir ferdig med avhengigheten. Det er en kontinuerlig og progressiv sykdom. Derfor går jeg både til NA (Anomyme Narkomane) og AA (Anonyme Alkoholikere). Det er et veldig aktivt miljø i Norge, og der er det mye god støtte å få. Selv om jeg ikke innså det da, har det den siste tiden vært veldig god hjelp i datteren min òg, sier han.

Han håper nå flere innser hvor kort veien er fra den "ufarlige" jointen til et liv i rushelvete.

- Det er et veldig utbredt narkomiljø i Tromsø, og det er ikke uvanlig at 14-15-åringer havner på kjøret. Det har ikke blitt bedre med tiden, sier han.

Les Facebook-innlegget her:

Hallais! Sjekk denne karen! Tror dere det er kult å være meg? Da kan dere tro om igjen. Jeg er en person som har gjennomgått et rus helvette uten like. Mange som kjenner seg igjen, mange som er glad de har unngått det. Jeg veide 50 kg en stund, veier nå 75.

Den vekten har aldri stått i still. Har flydd opp å ned i vekt som en unormal bodybuilder rett og slett. Jeg er 24 år, å har allerede ruset ifra meg flere jobber, flere boliger, familie og tillitt (opptil flere ganger)! Begynnte som en stakkar 14 åring, med den tro at hasj ikke var farlig. Ikke var alkohol noe problem heller! Det var der det tok av, jeg forelsket meg. Rusen. Følte meg hel igjen, uvisst av hvilken grunn.

Jeg hadde alt i den tiden, venner, familie og popularitet. Hasjen ble min følges venn. Til å begynne med røykte jeg bare av og til, til slutt hver eneste dag, fra jeg sto opp om morgenen til jeg la meg om kvelden. Etter en stund kom også amfetamin meg til syne. Da var jeg 15 år gammel. Forelsket meg igjen. Det har virkelig styrt livet mitt. - Ble en kriminell faen for å si det mildt. Ingenting kunne stoppe meg. Lurte alle og alt! Til og med mine beste og nærmeste venner og familie! Kom til et stadie jeg har vært gjennom på ungdomskolen, at NARKOTIKA er livsfarlig. Hadde jo liksom aldri tenkt igjennom det før. Jeg bare lo da jeg i skoletimene satt og gjorde narr av dette. Kom til et punkt da jeg var maktesløs overfor mitt problem. Jeg trodde jeg kunne slutte med min vilje alene. Ting var blitt så alvorlig, at det var bare å tenke at å drikke seg ihjel var en god løsning. Prøvde det flere ganger, men alt det endte opp med, var en enda mer skamfull sjel, og flere skuffete familie medlemmer og venner. De venner jeg hadde igjen, var like som meg. Resten hadde jeg fucket opp fra starten av min ruskarriere.

Jeg prøvde å drikke å ruse bort alt av sorger og smerter. Ikke det å være far til en nydelig jente på 6 år var nok til å få meg på rett kjør. Selv om jeg prøvde. Flere ganger. Det har tatt 11 år, for å få meg til å forstå, at den lille stakkar jointen, FAKTISK var starten av mitt liv som rusavhengig. Sitter her idag,. Jeg går på NA møter (Anonyme Narkomane ), og AA møter (Anonyme Alkoholikere), så ofte som jeg overhodet mulig kan. Har vært i behandling, men det var ikke tatt for gitt. Hadde ikke det skjedd, hadde ikke jeg sotte her idag. Takk alle mine venner i AA og NA. Dere har virkelig reddet livet mitt. Det var kanskje litt dårlig skrevet, men som sagt det skal sies, så ønsker jeg alle dere der ute til å forstå den virkelige sannhet. Livet er ikke alltid som det ser ut til. Jeg og mange flere satt og sitter i den tro, at hva kan den stakkar jointen å det trekket, den pilsa å den slurken gjøre deg? Har bare et svar på det. En evig RUSAVHENGING. En sykdom man aldri blir kvitt. En vedvarende og progressiv sykdom. For å ikke gjøre historien så kort, så er min historie så utrolig mye lengre, utfyllende og jævlig en dette. Dette var i en slags kortform. -Den som glemmer sin historie, må leve den om igjen- Del gjerne videre, det gleder meg, og faktisk mange andre hjerter. Kommentarer velkommne.

Les mer i morgendagens avis!