Administrerende direktør Bård Jørgensen på Remiks Miljøpark AS har siden 2008 ventet på at planene om forbrenningsanlegg skal realiseres. Tomta er allerede blinket ut, ved siden av Remiks' anlegg på Skattøra.

Til Sverige

- Det foreligger allerede en konsekvensutredning og vedtak om plassering av forbrenningsanlegg. Det er avsatt tomt på vårt areal på Skattøra, som eies av kommunen, sier Bård Jørgensen.

For to år siden sa Jørgensen til iTromsø at byen ikke har et komplett avfallssystem før en lokal energiutnyttelse av avfallet er på plass.

I dag pakkes restavfallet fra husholdninger og næringsvirksomhet i rundballer og sendes på hjul og kjøl, hovedsakelig til Nord-Sverige for forbrenning.

- Vi hadde en avtale med Norsk Gjenvinning fram til i fjor høst, men jobber nå aktivt i markedet slik at vi til enhver tid får best mulig avtaler og pris på det vi leverer.

Må ha avtale

Rundballene, som ser ut som høyballene i plast bøndene har liggende på jordene, gir ifølge Remiks-direktøren større miljøgevinst. Avfallsballene kan ligge lagret i påvente av transport for levering når forbrenningsanleggenes behov for avfallet er størst, som er om vinteren.

Med et forbrenningsanlegg på Skattøra kan energien brukes til å produsere fjernvarme for levering til blant annet UiT og UNN. Det betyr at det må legges rør fra Skattøra til Breivika, som kobles på eksisterende fjernvarmeanlegg.

- Vi har innledet samtaler med Daimyo Energi. De må ha en langsiktig avtale med avfallsbedriftene om levering. Samtidig er det viktig at prisen for behandling er konkurransedyktig Og de kan ikke fyre for kråka; minimum 50-60 prosent av energien må utnyttes. Hvis ikke får de ikke tillatelse til å starte opp, sier Jørgensen.

Tilpasset lokale forhold

I de opprinnelige planene for et forbrenningsanlegg var det lagt til grunn en kapasitet på 60.000 tonn restavfall årlig. Nå er planene trimmet ned og i større grad tilpasset lokale behov.

- Dagens produksjon til Remiks og Perpetuum utgjør nesten 40.000 tonn. Sånn sett er konseptet til Daimyo Energi tilpasset lokale forhold, og det er ikke det gamle, store anlegget lenger. Men forbrenningsanlegget må ha en viss størrelse, for det kan bli dyrt å bygge for lite også, mener Bård Jørgensen.