Regjeringen varsler fredag at den vil innføre den omstridte grunnrenteskatten på landvind fra og med 1. januar 2024. Forslaget kommer som ventet i forbindelse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett, etter at innføringen av skatten ble utsatt.
Regjeringen foreslår nå en lavere effektiv skattesats enn i forslaget som kom på bordet i fjor.
– Etter en grundig høring har vi landet på en god grunnrenteskatt, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.
– Regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og vi foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. Regjeringen legger også vekt på at vertskommunene skal sitte igjen med en rimelig andel av grunnrenten når de legger til rette for vindkraft, sier Vedum.
– Stortinget har en jobb å gjøre
Vindkraftbransjen opplever at regjeringen har hørt på motargumentene som har blitt fremsatt, men er ikke fornøyd:
– Dette er neppe godt nok for å utløse det behovet landet har for ny kraft, sier Fornybar Norge-sjef Åslaug Haga.
– Skatten er fortsatt ikke nøytralt utformet. Vi har, sammen med industrien og fagbevegelsen, bedt om en ren kontantstrømskatt. Stortinget har altså en stor jobb å gjøre med dette forslaget, sier hun.
– Det vi trenger nå, er et bredt energipolitisk forlik som sikrer forutsigbarhet for utbyggerne.
Direktør for bærekraft Ingrid Bjørdal i fornybarselskapet Cloudberry, som utvikler, eier og driver vann- og vindkraftverk i Norge, Sverige og Danmark, sier regjeringens justeringer ser ut til å være «et lite skritt i riktig retning».
– Likevel er det langt fra godt nok, sier Bjørdal.
Hun forventer at regjeringen vil søke brede forlik som sikrer at rammevilkårene for næringen står seg over tid.
Samfunnsbedriftene Energi, som er arbeidsgiverorganisasjon for rundt 150 energiselskap, mener regjeringen kommer med fornuftige justeringer i vindkraftskatten, men at endringene ikke er tilstrekkelige til å få satt fart på ny kraftutbygging.
– Vi er fornøyde med at regjeringen har lyttet til bransjen, men skulle fortsatt sett tydeligere grep og at satsen på grunnrenteskatten for vindkraft hadde blitt redusert betydelig mer, sier direktør Truls Wickholm.
Skatt med tilbakevirkende kraft
Regjeringen mener det er fornuftig for fremtidige investeringer i fornybar energi å innføre en grunnrenteskatt nå.
Skatten skal innføres med romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg, skriver regjeringen i pressemeldingen.
At skatten skal få tilbakevirkende kraft, har blitt møtt med bred skepsis fra næringen.
Haga sa tidligere denne uken til E24 at bare tanken på å innføre skatten med virkning for eksisterende vindkraft, er «et grenseløst paradoks».
Hun sier det ikke er påvist ekstraordinær avkastning i eksisterende kraftverk som kan beskattes. Hun sa også at Fornybar Norge har forsøkt å se på om det finnes fungerende overgangsordninger, uten hell.
Fornybar Norge trenger nå tid til å sette seg inn i forslaget fra regjeringen for å se om det er tilstrekkelig.
– Det er avgjørende at vi kan opprettholde lønnsomheten i eksisterende landvindkraftverk, sier Haga.
Vil tilgodese natur og andre formål som berøres negativt
Regjeringen forventer å dra inn rundt 300 millioner kroner på grunnrenteskatten i 2024.
Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene. Dette skal oppnås gjennom økt produksjonsavgift og ekstra bevilgning i år med høy grunnrente. Forslaget innebærer at vertskommuner for vindkraft kommer bedre ut enn i dag.
Regjeringen mener også at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging, til gode. De tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre per kilowattime av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken.
Det er behov for å utrede ordningen nærmere, og dette vil regjeringen komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, står det i meldingen.