Norgez Bank var et av Tromsøs mest kjente punkband, og har i dag nesten en legendestatus i byen, til tross for at punken har vært mer opptatt av å rive legender ned fra pidestallene enn å bygge dem opp.
Ta musikken tilbake
– For oss dreide det seg om å ta musikken tilbake fra mange av dinosaurene som hersket i rockemusikken da vi var unge. Vi ville gjøre det enkelt og vise at alle kunne gjøre det, sier Alf Krogseth.
På bildet opptrer bandet som besto av Erik Smith-Meyer (vokalist), «Alfen» Krogseth (bass), Niels Høegh (gitar), Knut Nilsen (trommer) og Tore Nedgård (keyboard), i Gyllenborghallen. Året var 1981 og arrangementet hadde fått navnet «Rock for en aktiv ungdomskultur – mot apati, pengemakt og nedskjæringer».
1981 var et valgår, og forbruker- og administrasjonsminister Sissel Rønbeck sto oppført som «guest star». Kanskje var hun til stede for å sole seg i ungdommens glans, men det hjalp imidlertid lite at hun nylig hadde blitt utnevnt til norgeshistoriens yngste statsråd.
Huset som ingen ville ha
Myte eller fakta
– Det var så mye buing mot henne at hun ble veldig lei seg. Ungdommene var kommet for å høre på musikk, ikke for å høre på prat om hvor flinke Arbeiderpartiet var til å ta vare på ungdommen, sier Dag-Erik Salsten, manager og arkivar for Norgez Bank.
Salsten hevder at mottakelsen skal ha gått så hardt inn på ministeren at hun begynte å gråte.
– Men det kan være bare en seiglivet myte, fortsetter han.
Heller ikke Krogseth kan bekrefte dette med sikkerhet.
– Jeg hørte rykter, men så det ikke med egne øyne, sier Krogseth.
Her fikk du femøreskaramellen
Svett hundepung
I den perioden bildet er tatt stormet det bokstavelig talt rundt bandet. Ikke bare var de frontfigurene i Tromsøs ungdomsopprør og i kampen for et eget ungdomshus, men de hadde nylig sluppet sin første skive, «Energi mot Apati» på det lokale plateselskapet Rocky Records.
Spillejobbene sto i kø. I Gyllenborghallen sto de øverst på plakaten over band som Kriminell Ungdom, Slakt (begge fra Narvik) og tromsøbandene Adams Fall og Fandens Oldemor.
– Etter at lydsjekken dro vi opp til meg og tok noen øl. Jeg bodde ikke langt unna Alf, sier Salsten.
Han bodde i Prestvannvegen 6, og det var da også i garasjen der at bandets historie begynte i 1979.
Tilbake i Gyllenborghallen sto 900 ungdommer og ventet på å få rocke fra seg. Det sørget Norgez Bank for at de fikk.
– Norgez Bank var et merkelig band. Når vi var gode så var vi virkelig gode, men når vi spilte dårlig så sugde vi svett hundepung. Den kvelden fyrte vi på alle sylindrene, avslutter Krogseth.
En hvalfangerskjebne