Man kan planlegge alt man orker, men hvordan man reagerer i en katastrofesituasjon avhenger av at alle instanser fra politi, brann og helsevesen kan respondere koordinert og kreativt.
– Ingen katastrofeplaner kunne noen gang ha dekket de scenarioene vi plutselig måtte håndtere, sier seksjonsoverlege Truls Jellestad ved Lærdal sykehus.
Lærerikt
Etter nær fire uker med akuttmedisinsk fokus, skal elevene på 4.-året medisin denne uken lære mer om katastrofehåndtering.
I den anledning var personer fra offentlige etater involvert i katastrofene i Lærdal kommune invitert til helsefakultetet på Universitetet i Tromsø.
– Det viktigste vi lærer er at ikke alt kan planlegges i detalj, og man må forberede seg på det man ikke kan forberede seg på, sier medisinstudent Ingeborg Steinholt (27).
– Fredag skal det holdes en katastrofeøvelse der vi skal arbeide som helsevesen sammen med de andre etatene. Å lære fra hva som hendte i Lærdal er viktig, sier Steinholt.
Erfaringsdeling
Brannen i Gudvang-tunellen august 2013 satte en støkk i mange. I løpet av 30 minutter mottok sykehuset 56 skadde fra den mørklagte og røykfylte 12,5 km lange tunnelen. Derav var 23 kinesiske turister og barn uten foresatte.
Et halvt år senere går brannalarmen i Lærdalsøyri like før midnatt. Januar, storm i kastene, og null millimeter nedbør over lengre tid legger til rette for brannkatastrofen. I løpet av kort tid skal nær 500 mennesker vurderes for skader, hjelpes, og finnes ly til. 275 av disse må behandles for røykskader.
– Strømmen gikk, og vi var tom for vann. Tre lommelykter er å oppdrive på sykehuset, og ellers benyttet vi lys fra mobiltelefoner. Det ble en lang natt, men vi hadde mye igjen for erfaringene fra brannen sommeren før, sier Jellestad.
Risiko
Brannen i Lærdal ødela 40 bygninger — en av de største brannødeleggelsene i Norge siden 1945. Til sammenligning ødela bybrannen i Tromsø våren 1969 den gang 24 bygninger.
Klinikkoverlege Mads Gilbert og overlege Knut Fredriksen på UNN mener erfaringer fra andre katastrofer i landet er viktige for studentene som skal ut i på jobb i helsevesenet.
Og kan det skje katastrofer her i Tromsø? Hendelsene fra Lærdal er ikke usannsynlige også her. Store deler av Tromsø sentrum består av trebebyggelse. Og i tillegg til at hele Tromsøya er vevd sammen av tunneler, er vi avhengig av undersjøiske tunneler både til fastlandet, Ringvassøya og Malangen.
– nordnorske tunneler er elendige hva gjelder sikkerhet. En tunnelbrann er noe av det verst tenkelige som kan skje her, sier Gilbert.
– Det viktigste studentene lærer og som helsevesen og andre etater må være beredt på er hvordan ta seg av alvorlige skader utenfor sykehusets normale rammer, sier Fredriksen.
Viktig øvelse
Klinikksjef på UNN sin akuttmedisinske klinikk, Jon Mathisen, ser positivt på studentøvelsen som kommer i enden av uka.
Han deltok selv på dagens foredrag med erfaringer fra Lærdal og mener man skal ha stor respekt for lærdommene man får derfra.
På UNN er beredskapsplanleggingens hovedfokus håndteringen av massetilstrømning til sykehuset
– På UNN arbeider vi med en risiko – og sårbarhetsanalyse for nordområdene, uten at vi ser på noen spesifikke lokale scenarioer fra Tromsø, sier Mathisen.
I tillegg til å håndtere stor pasientpågang, arbeider sykehuset med beredskapsplanene både for svikt i IKT-systemene og viktige infrastrukturer, samt pandemier.
