Hun ser alle sammen. Barna, foreldre, pårørende og oss ansatte. Hun er helt unik.
Ingrid stiller opp uansett hva, det er aldri et nei fra henne uansett hva det måtte være. Hun betyr så mye for oss.
Ei med stort hjerte for alle, som står på, og blir svært savnet når hun inntar pensjonisttilværelsen.
Slik beskrives Ingrid Nergård av sin kollega May Grethe Gaup ved sykehusskolen. Hun har nominert Nergård til å motta en julestjerne, og ønsker å gi henne velfortjent ros og oppmerksomhet etter over 25 år i jobben som barnehagelærer ved barneavdelinga på UNN.
– Nå ble jeg veldig rørt, sier en munter Nergård i det iTromsø møter henne på barneavdelingen lillejulaften, siste arbeidsdag før ferie. En time senere har hun en buss å rekke. 64-åringen skal nemlig reise til Indre Troms for å ringe julen inn med familien.
Ivaretar det friske
I femte etasje på UNN viser Nergård fram arbeidsplassen sin. To store rom fylt med lyslenker, leker og bøker, med et langbord i midten, klargjort til morgendagens julefeiring.
– Målet vårt er å ta vare på det friske i barna. Når man er innlagt på sykehus kan det være skummelt og fremmed for de yngre, så vi prøver å skape en så normal hverdag som mulig under omstendighetene.
I stedet for klassisk helseuniform går barnehagelærerne på huset med røde og hvite gensere.
– Vi vil gi barna en «flukt» fra det som skjer på rommene sine og i behandlingen. Her møter de ikke helsearbeidere, men vanlige voksne, forklarer Nergård.
– Det varmer virkelig hjertet
64-åringen har vært i jobben i over 25 år. 1. juni går hun av med pensjon, og hun sier det er uendelig mye godt hun vil ta med seg fra tiden på UNN.
– Å se at barna får disse positive opplevelsene i en ellers vanskelig hverdag er utrolig givende. Jeg har også virkelig gode kollegaer som kommer til å bære dette stedet videre med glans, sier hun med et glimt i øyet.
Nergård sier det er viktig å ivareta humoren på sykehuset.
– Selv om dette ikke føles ut som et sykehus, kan det bli veldig utfordrende å være her. Ved flere anledninger har vi fulgt barn til deres siste øyeblikk, og i disse tilfellene må man ta vare på de gode øyeblikkene.
– Har du tenkt noe på hva du skal gjøre til sommeren, når du sier deg ferdig i jobben?
– Jeg er åpen for det meste fremtiden har å bringe. Jeg takket nei til tilbudet om å være vikar her på sykehuset da. Kanskje jeg kan delta på noe frivillighetsarbeid, men mulighetene er mange, sier den kommende pensjonisten.
I det iTromsø takker for seg bankes det på døren til fellesarealet. En mor og hennes datter kommer innom med et handlenett fylt av saft og julekort til barneavdelingen.
– Vi har altså så mange gode givere som ønsker å bidra til at barna får en fin jul. Alle ønsker å gi noe, og det varmer virkelig hjertet, sier Nergård med et smil.