Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fikk mandag rapporten «Trygg barndom, sikker fremtid» og anbefalingene fra Barnevernsutvalget, som ble oppnevnt av regjeringen i 2021. Professor Marit Skivenes har ledet utvalget.
Utredningen inneholder 118 tiltak som skal bidra til å styrke barn og foreldres rettssikkerhet og kvaliteten i barnevernets arbeid.
– Dette er en merkedag på et veldig viktig område, sa Toppe og lovet at rapporten og tiltakene skal på høring ganske umiddelbart. Deretter skal innspill og kommentarer gås nøye gjennom.
– Dette er ikke en rapport som vil bli lagt i den berømte skuffen, lovet Toppe.
Store forskjeller
Skivenes hadde før overleveringen en gjennomgang av arbeidet.
– Det du opplever i barndommen, har du med deg hele livet, sa utvalgslederen.
Hun påpeker at 84 prosent av barn som ikke er i kontakt med barnevernet i oppveksten, får en positiv overgang til voksenlivet. Det gjelder under halvparten av barna som vokser opp med kontakt med barnevernet.
– Vi vet at det er store forskjeller, sier Skivenes.
Hun la fram sju hovedutfordringer som er gjennomgående i Norge. Det gjelder ivaretakelse av barna og foreldrenes rettigheter. Dernest snakket hun om utfordringene rundt kunnskap og informasjon, familierelasjoner, systemrettssikkerhet, skjønn og likebehandling, og skånsom saksbehandling.
Rett på høring
Skivenes understreker at uansett hvor mye man jobber med forbedringer, vil det skje feil.
Hun avsluttet med å takke for oppdraget og overleverte rapporten på 524 sider til Toppe.
Statsråden sa hun hadde tatt en sniktitt på rapporten i forkant.
– Det er veldig mange tiltak jeg syns høres gode ut, og som treffer områder der det er svikt og risiko.
Hun sa også at loven åpner for inngripende tiltak i barn og familiers liv.
– Det stiller høye krav til rettssikkerhet og behandling, sa Toppe.
Vil senke aldersgrense
SOS-barnebyer er svært positive til rapporten.
– Her har man nesten oppskriften klar for kvalitetsreformen i barnevernet som regjeringen og barne- og familieministeren har varslet, sier generalsekretær Sissel Aarak.
Blant forslagene er å senke aldersgrensen for barns partsstatus fra 15 til 12 år.
– Slik sikrer vi at barn enda tidligere får en reell stemme inn i vurderingene som angår barnet selv og gir dem en klageadgang, sier Aarak.
Utvalget mener også at enslige, mindreårige asylsøkere må behandles på lik linje med alle andre barn.
– Selv om barne- og familieministeren for kort tid siden sa at regjeringen ikke kommer til å endre dette, så kan man ikke lukke øynene for en så tydelig anbefaling, sier Aarak.