– Jeg synes matematikken er vanskelig, men det er ikke på grunn av dysleksien, sier Maria Sofie Johansen (12) om boken hun har slått opp foran seg.
Sammen med moren Grethe er hun en av 12 skoleelever med lesevansker som har møtt opp på Vitensenteret for Dysleksi Tromsøs alternative leksehjelp.
Les også: Rystet over dysleksi-praksis
Diagnose
– Det er flott å være her fordi jeg får møte andre elever med dysleksi, fortsetter Johansen.
Ifølge Grethe Johansen opplevde datteren det som en lettelse da hun fikk diagnosen.
– Da blomstret hun opp og selvbildet ble bedre. Da fikk hun nemlig en forklaring.
– Også fikk jeg hjelpemidler som PC også får jeg bruke lengre tid på prøver, sier Maria Johansen med et smil.
To bord bortenfor sitter Amanda Mathilda Amundsen (11) sammen med lærerstudenten Andrea Amundsen.
– Vi som er her trenger litt ekstra hjelp og her treffer vi folk som vet hvordan de kan hjelpe oss, sier Amanda Amundsen.
Andrea Amundsen trives godt på leksehjelpen og føler at både hun kan bidra med faglig hjelp til elevene, samtidig som at hun selv får faglig utbytte av den.
– I praksisen vår får vi sjelden hjelpe de svakeste, mens vi får prøve det ut her, selv om det kan være utfordrende. Selv er jeg ikke flink i matte, men engelsk kan jeg, smiler Amundsen.
Les også: Krever innføring av språktest
Dugnad
Ifølge Trond Lind, leder for Dysleksi Tromsø, er det faglige utbyttet så å si det eneste lærerstudentene, som trår til på leksehjelpen, får i lønn.
– Ellers så får de vel noen stykker pizza og litt brus. Alle andre er her på dugnad. Men tiltaket koster penger, selv om vi som er her jobber gratis, sier Lind til iTromsø.
Dette er andre året foreningen arrangerer sin alternative leksehjelp som har både en sosial og en faglig funksjon.
– Vi vet jo hvor utfordrende det kan være for foreldrene å hjelpe med lekser rundt kjøkkenbordet. Her får elevene andre å forholde seg til, og får tett oppfølging.
Ifølge Lind føler dyslektiske skoleelever seg ofte isolerte, mens de på leksehjelpen får oppleve at de er langt fra alene.
Samtidig ufarliggjøres lesevanskene.
– Noen må mer eller mindre dras inn første gangen, men kommer frivillig neste gang, sier han.
Les også: Lokal satsing på lesevansker
