Lille Ramfjord skole har bare 150 elever, og har over år slitt med mobbehistorikk. Ifølge tall fra utdanningsdirektoratet er skolen blant de 250 verste mobbeskolene i landet.
– Jeg synes vi har et veldig godt miljø her. Alle trives og det er ingen som holdes utenfor.
Utsagnet kommer fra Karl-Fredrik Karlsen, som går i 10. klasse ved skolen.
Elevene forstår ikke helt hvorfor skolen har fått et mobbestempel.
– Jeg gikk på Borgtun før, og jeg trives mye bedre her. Det er mindre klespress og baksnakking, sier Natalie Fredlund.
Skeiv statistikk
Blant de 200 skolene som utdanningsdirektoratet har pekt ut som verstinger, er det flere distriktskoler. Rektor i Ramfjord, Stein Arne Nøstvik, tror ikke det er tilfeldig.
– En mobbesak er alltid en for mye, men vi er en liten skole med få elever. I prosent vil vi alltid komme dårligere ut enn en stor skole, sier han.
Men for skolen har stemplet som mobbeskole ikke bare vært negativt. Ramfjord er en av flere prosjektskoler, der lærere og ledelse har blitt grundig kurset i å takle mobbing.
– Vi har hatt dyktige veiledere og vi har lært masse. Ting blir tatt tak i fra første skoledag. For oss har det vært kjempenyttig, sier Nøstvik.
Utevakter
Skolen har blant annet etablert utevakter som ser etter elevene i friminuttene. Samtidig deltar alle klassetrinn på undersøkelser, der kun læreren vet hva den enkelte svarer.
– Det gir oversikt over hvilke elever som blir meldt som mobbere og hvilke som opplever mobbing, slik at vi kan jobbe ut fra det, sier Nøstvik.
De har også et spesielt fokus på digital mobbing, og har en åpen dialog med elevene.
– Så lenge vi som elever kan gjøre noe, rydder vi opp selv. Er det mer alvorlige ting - som at noen ikke vil komme på skolen - sier vi fra til lærerne, sier Silje Ellefsen Halvorsen
Hun er også relativt ny ved skolen, og har trivdes fra første dag.
– Jeg ble veldig godt mottatt. På Tromstun der jeg gikk før, var det større klasser og mange klikker. Her er alle sammen med alle, forteller hun.
Men elevene er også bevisst på at mobbing forekommer.
– Jeg kjenner til en som ble mobbet i 4. og 5. klasse, men det er ryddet opp i nå, sier Karl Fredrik Karlsen.
Ifølge rektor har lærerkollegiet ved skolen har lav terskel for å reagere på mobbing. Målet er å redusere mobbingen som over år har vært et problem ved skolen.
– Vi får nye tall over nyttår. Vi har store forventninger, for vi ser at vi har færre saker å jobbe med, sier Nøstvik.
Veldig få klager
Fylkesmannen i Troms er klageinstans i mobbesaker, men bunken med klager er syltynn.
– Det er ikke spesielt mange, nei. Kanskje vet foreldrene for lite om hvilke rettigheter de har sier konstituert utdanningsdirektør, Eivind Bratsberg.
En del saker er fra Tromsø, men de er jevnt fordelt i fylket. At mange små skoler kommer dårlig ut, kan Bratsberg bekrefte.
– De små skolene er sårbare fordi de har færre elever totalt, men de elevene som opplever mobbing er enda mer sårbare. Derfor er det viktig at skolene likevel tar tallene på alvor, sier Bratsberg.
Hos fylkesmannen har de saker der elever bytter skole på grunn og mobbing, og opplever en helt ny hverdag.
– Samtidig vet vi at det er elever på den samme skolen som sliter tungt med mobbbing. Det er veldig individuelt, og nullvisjonen er veldig vanskelig å etterleve, påpeker han.
Han premierer Ramfjord skole for innsatsen de har lagt ned, og er glad for alle skoler som opplever positiv utvikling. – For den eleven det gjelder, betyr det alt. En ødelagt skolegang får man aldri tilbake, og det kan være veldig vanskelig å rette opp, sier Bratsberg.
Han skulle gjerne sett at de flere av de som føler seg urettferdig behandlet, klager. Målet er å finne en løsning for alle.
– Vi ser at de lange sakene som går frem og tilbake blir færre. De finnes fremdeles, men heldigvis er det lengre mellom føljetongene enn det var, sier han.
