– Dette er en problemstilling som dukker opp hele tiden i vår bransje og er nok en diskusjon vi bestandig vil ha, sier Morten Bangås, daglig leder i Remiks Husholdning AS.
Søndag skrev Aftenposten om forsker i konsulentselskapet Vista analyse, Annegrete Bruvoll. Etter å ha studert økonomien i sortering og gjenvinning av avfall i sin tid som miljøforsker ved Statistisk sentralbyrå, kom hun fram til at det er vanskelig å finne positive miljøeffekter ved den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall.
Bruvoll kunne for eksempel vise til at kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger kun sparte 0,09 prosent av det samlede norske klimautslippet. Hun kom også fram til at ved å gjenvinne plast kunne en maksimalt spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning. Forskeren etterlyste derfor regnestykket som viser om innsatsen og kostnadene ved gjenvinning står i forhold til gevinsten.
Remiks vil ha mindre restavfall
Ikke bekymret
Daglig leder i Remiks Husholdning tror ikke byens befolkning lar seg påvirke av Bruvolls forskning, slik at de slutter å kildesortere.
– Dette er ikke noe nytt. Denne type forskning kan alltids tolkes slik man selv ønsker og vi svarer på slike spørsmål hele tiden. Det er for eksempel fortsatt noen som tror at vi har søppelfylling i Tromsø der alt greves ned i samme hull.
Han er dessuten klar på at man ikke bare kan tenke på det økonomiske aspektet ved dette.
– Miljøgevinsten ved kildesortering er nok ikke så stor når du setter opp regnestykket slik som Bruvoll har gjort. Det er mye som er miljøvennlig, men som ikke nødvendig er økonomisk lønnsomt. Det er imidlertid snakk om prioriteringer der man ser på avfallet som ressurs og ikke søppel. Som verdens rikeste land er det rett av oss å kildesortere, mener han.
Ansatte ble syke av tromsøavfallet
Avansert system
Sammenlignet med resten av landet kommer Tromsø godt ut av det når det kommer til kildesortering. Også her er det imidlertid store variasjoner.
– Vi har gjort tester der vi har gått gjennom avfall på landsbasis. Det viser seg at folk er flinkere på sortering jo lenger ut av byen du kommer. Det viser seg også at de som bor i enebolig er flinkere enn dem som bor i bygård.
Han kan fortelle at Remiks mottar 50.000 tonn avfall hvert år. Sammenlignet med andre byer i Norge har Tromsø et av de mest avanserte systemene for kildesortering.
– Det finnes veldig mange ulike løsninger i Norge. I Tromsø har vi hatt optisk kildesortering siden 2006. Da ble det innført som en prøveordning, mens alle i Tromsø har hatt et slikt system siden 2008. Nå har vi et stort, robotstyrt anlegg der alt avfall blir sortert automatisk. Det vi ser er at veldig mange kommer etter med samme system, blant annet Oslo.