Psykhjelpen er et lavterskeltilbud på Tvibit, hvor psykologistudenter på sisteåret jobber med barn i alle aldre. Etter 20 år med samarbeid om umiddelbar psykisk helsehjelp, sier UiT nå opp avtalen med Tromsø kommune. Institutt for psykologi (IPS) har nemlig ikke lengre råd til å betale lønningene til veilederne.

iTromsø møter tre psykologistudenter på Tvibit, som alle ønsker å finne en løsning for å bevare tilbudet.

Den trasige sannheten

– Hvordan har dette tilbudet hjulpet dere?

– Først og fremst fanges barn opp tidlig, og vi får muligheten til å utrede «lett» problematikk før det utvikles. For studentene er mengdetreningen en ekstrem fordel. Da jeg først begynte i praksis her var jeg dritnervøs, men etter kun ett semester fant jeg en slags ro i arbeidet. Det har forberedt meg utrolig godt på arbeidslivet, sier Anna Rørbakk.

Rørbakk har vært i praksis i Psykhjelpen i et år nå. Med seg har hun Helene Zahlsen og Marita Johansen, som begge begynner sitt tredje år på profesjonsstudiet i psykologi over sommeren.

– Den trasige sannheten er at det tar kjempelang tid før man får psykolog-hjelp gjennom kommunen, og man er heldige om det tar under et år. Det er synd at både ungdommen og studentene i Tromsø mister dette tilbudet, forteller Zahlsen.

SA OPP AVTALE: Institutt for psykologi ved UiT sa opp avtalen med Tromsø kommune grunnet manglende midler. Foto: Ronald Johansen

– Behovet er der

– Hva mener dere er de største konsekvensene av at tilbudet fjernes?

– For vår del mister vi muligheten til å jobbe på en kjempegod praksisplass når vi omsider begynner på sisteåret, sier Zahlsen og legger til:

– Og de som benytter seg av de kommunale psykologtjenestene får et tilbud mindre, som igjen legger press på de allerede lange ventelistene.

Dette medfører altså ikke bare konsekvenser for psykologistudentene og barn og unge som benytter seg av Psykhjelpen.

– Flere helsesykepleiere har den siste tiden gått gjennom kurs om kognitiv adferdsterapi, slik at de skal få tilstrekkelig kompetanse i feltet. Men vi frykter at det betyr at de får enda mere å gjøre, når de allerede har nok av oppgaver i jobben, forklarer Rørbakk.

Hun har selv benyttet seg av tilbudet på Tvibit.

– Jeg fikk hjelp her da jeg gikk på ungdomsskolen, og Psykhjelpen har bare blitt større i løpet av årene. Det sier noe. Behovet er der, og jeg mener det er bra for alle.

Mener politikerne må på banen

– Hva kunne vært en alternativ løsning, nå som IPS ikke har råd til å finansiere tilbudet lengre?

– Politikerne i kommunen må på banen. Vi har en ordfører som sier han er opptatt av psykisk helse, men hvorfor bortprioriterer de å betale lønningene til de fem veilederne i Psykhjelpen da, spør Johansen.

– Vi mener at midlene burde omprioriteres. Hvorfor skal man gi slipp på og endre noe som fungerer, legger Rørbakk til.

Ifølge Rørbakk er psykologistudenter fra UiT ettertraktet på grunn av den varierte praksisen de får.

– Vi mottar en helt unik mengdetrening i praksis, og vi er eneste studiet i Norge med geriatrisk psykologi. Psykhjelpen spiller inn her, fordi Tromsø er også den eneste byen med et slikt tilbud. Legges dette ned, forsvinner et viktig førstelinjetilbud for ungdommen og kompetansetrening for studentene. Det er virkelig synd.

Marita Johansen er ansatt i iTromsøs markedsavdeling.

MANGLER MIDLER: Både IPS og kommunen mangler midler for å finansiere Psykhjelpen. Enhetsleder ved forebyggende helsetjenester, Britt Margareth Simonsen, sier de skal ha et møte om saken i august. Foto: Ronald Johansen

– Ingen faglige grunner for å legge det ned

Instituttleder for IPS, Per Håkan Brøndbo sier at de har opprettet en arbeidsgruppe for å se på alternativer, nå som det bestående tilbudet ikke lengre er mulig å finansiere.

– Vi er i en løpende dialog med kommunen om alternative løsninger. Her ser vi etter nye måter å finansiere tilbudet på, eller om vi kommer fram til et annet kommunalt lavterskeltilbud. Psykhjelpen er et veldig godt tilbud for både brukere og studenter, og det er ingen faglige grunner for å legge det ned.

Tidligere i juni skrev iTromsø om Psykhjelpen. Her sa enhetsleder ved forebyggende helsetjenester, Britt Margareth Simonsen at kommunen heller ikke hadde mulighet til å avlønne veilederne.

– Hvis instituttet finner midlene til å lønne veilederne fortsetter jo tilbudet. Vi har ingen ønsker om å avslutte det, men har heller ikke mulighet til å betale lønningene, sa Simonsen til iTromsø tidligere i måneden.

Bruddet trer i kraft juni neste år. Frem til da skal kommunen og UiT prøve å komme fram til en løsning.

– Vi har ikke fått muligheten til å diskutere dette internt enda, men vi skal ha et møte i slutten av august når alle er tilbake fra ferie. Man må se på alle mulighetene her. Det blir også møter med instituttet, sier hun til iTromsø over telefonen.