«Det svarte gull»

Det er med andre ord litt av et scoop Bybildet har fått seg her fra Synvis sin barndomsby som multikunstneren også hyller med dette diktet.

Min barndoms by

Med hest og vogn, hestehov og bjelleklang

Mellom gater og smott sang

mange lass du dro

Mot byen du var tro før du fikk ro –

Min barndoms by hvor er du?

Med dampbåtens fløytelåt smeltet sammen med

kullkranens rullende larm ble til byens jernbane

Motorkutterens taktfaste rytme smeltet sammen

til byens egen symfoni

Min barndoms by hvor er du?

Mot ishavets port du var

Mellom dine tinder og fjell

huset du den store ishavsflåte som flagget din ære

Minnerike år du gav

Min barndomsby du var –

Kullsjauer

Synvis hadde selv sommerjobb på Kullkranen og har gode minner derfra.

– Det var et flott sosialt miljø med ordentlige arbeidskarer. Jeg husker at Harald Gulbrandsen og jeg var svarte som natten da vi syklet gjennom Storgata etter jobb, ler Tromsø-mannen.

Kullbåten «Binny» leverte sin faste last med kull fra Svalbard til Tromsø Bunkerdepot. Derfra ble kull og koks kjørt ut med hest og kjerre til kundene. På Synvis sitt bilde ser vi en slik leveranse til Otto Sverdrups gate i Hansjordnesbukta. Hvis den observante leser synes kartet ikke stemmer helt med terrenget, har Synvis en betimelig advarsel.

Symbolsk

– Bildene mine er symbolske og må ikke tas bokstavelig. Jeg maler det indre bildet jeg ser for meg og forsøker å fange stemninger i bildene mine, sier Synvis.

Bildet har Synvis kalt «Det svarte gull», som kullet ble kalt i riktig gamle dager.

– Nå er det jo oljen som er det svarte gullet, og i dag bekymrer man seg for når oljen tar slutt, bare at man før i tiden sa «hva skal vi gjøre når kullet tar slutt?», sier Synvis.

Han er ikke så veldig bekymret.

– Industrielle revolusjoner kommer og går. Hele jorden er en skattkiste, men det er bare så synd at vi ikke kan disponere den på en ordentlig måte, avslutter kunstneren.