Tore Sørlie er professor i klinisk medisin ved UiT, Norges Arktiske universitet.

– En psykotisk diagnose kan være veldig mye forskjellig. Det finnes mange ulike former for psykose, hvorav noen er mer gjennomgående enn andre.

Ikke kronisk

Han understreker at en psykotisk diagnose ikke behøver å være kronisk.

– Det er helt individuelt i hvilken grad en slik diagnose utspiller seg. Selv om det ikke er kronisk kan det hos enkelte forekomme mer eller mindre hele tiden. Men de fleste som har vært psykotiske trenger ikke være det hele tiden, sier Sørlie.

Han understreker også at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Psykose kan ligge latent hos mange, uten at det ytrer seg som en aktiv psykose. Det er helt avhengig av hvilken diagnose den enkelte personen har, sier Sørlie.

Kommer og går

Ifølge professoren kan en psykose komme og gå, og for eksempel slå ut i kriser.

– Det er viktig å si at det å begå et lovbrudd ikke trenger å være motivert med en psykotisk tilstand. Det er alltid større eller mindre deler av personligheten som ikke styres av psykosen, sier han.

Dersom en person med en psykotisk diagnose bruker rusmidler kan dette forsterke psykosen.

– Å kombinere en psykotisk diagnose med rus er svært uheldig. Det vil som regel forsterke en psykotisk tilstand, og redusere kontroll, og den realitetsorienterende evnen. De som er disponert for psykotiske reaksjoner bør ikke benytte rusmidler.

TRENGER IKKE VÆRE KRONISK: Tore Sørlie er professor i klinisk medisin. Han forteller at psykose ikke behøver å være en kronisk diagnose. Foto: UiT