TINGHUSET: Somby hjalp Krantz både i tingretten og lagmannsretten. I begge instanser ble Krantz frikjent. I den påfølgende prosessen for å få erstatning og oppreisning, endte det med at tromsøadvokaten til slutt ble tildelt rundt 4,2 millioner kroner. I beløpet lå også betaling for juridisk bistand. Men Somby fikk aldri en krone av erstatningen.

Solid innsats

I sitt innledningsforedrag viste advokat Hallvard Østgård til en rekke meldinger på Facebook hvor Krantz betegnet innsatsen til Somby som solid. Krantz erkjente også at Somby representerte ham sammen med eks-advokat Tor Arne Simonsen.

Videre påpekte Østgård at det oppsto problem da retten valgte å avkorte salærkravet fra Krantz som i utgangspunktet krevde 12 millioner kroner i erstatning. Da erstatningen ble redusert til en tredjedel, ble advokatsalæret kuttet fra 175.000 til 100.000 kroner. Nå krever Somby 84.000 kroner av denne summen pluss saksomkostninger.

Ny tone

– Etter å ha hatt en hyggelig tone underveis, endret plutselig kommunikasjonen mellom Somby og Krantz karakter. Sistnevnte gikk så langt som å påstå at min klient ikke fortjente oppgjør fordi han gjorde en mangelfull jobb. Krantz påsto sågar at Somby var skyld i at han gikk glipp av ytterligere 1,2 million kroner i erstatning fra staten. Derfor betegnet Krantz salærkravet som frekt og stilte spørsmål ved sinnstilstanden til sin motpart, forklarte advokat Østgård.

I Sombys navn

Prosessfullmektigen fant det også merkelig at advokatsalæret ble utbetalt til firmaet til Krantz, men i Sombys navn. Det sto Tor Arne Simonsen for – en person som i sin tid ble dømt for lignende forhold og dermed mistet sin advokatbevilling.

Østgård understreket også at Ànde Somby påtok seg å hjelpe Krantz fordi ingen andre advokater ville påta seg oppdraget og fordi Simonsen ikke kunne føre saken i retten.

Krantz beklaget

Advokat Asbjørn Krantz sa i sitt innlegg at han beklaget den skarpe tonen som ble mellom ham og Somby. Samtidig presiserte han at Somby i sakens gang hadde en mindre rolle.

– Som følge av politiets handlemåte og den påfølgende rettergangen var jeg økonomisk på bar bakke. Jeg mistet advokatpraksisen, hadde ikke penger til juridisk bistand og så på Sombys innsats som en håndsrekning. De saksomkostningene vi fikk, gikk til å dekke deler av jobben kollega Simonsen hadde lagt ned, forklarte Krantz og la til at han aldri hadde avtalt betaling for den innsatsen Somby gjorde.

- Bedt om å bistå

Ànde Somby sa at han var engasjert av Krantz og at han utførte arbeid som han forventet å bli betalt for.

Somby påtok seg oppdraget fordi hans tidligere student var i en fortvilt situasjon. Da han fikk straffesaken forelagt, skjønte universitetsjuristen at Krantz trengte hjelp ut over det han selv kunne bidra med.

– I første omgang hjalp jeg Krantz med prosesskriftet for tingretten. Deretter sa jeg ja til å føre saken i domstolen.

Holdt ikke mål

Videre påpekte Somby at det som Krantz leverte av skriftlig arbeid underveis, ikke holdt mål og kom som regel i siste liten. Dermed ble hans rolle endret fra å gi en håndsrekning til å bli full advokatbistand.

– Jeg måtte kvalitetssikre alt fordi jeg sto ansvarlig overfor lagmannsretten.

Somby forklarte at han i tingretten valgte å ikke kreve honorar som en protest mot at myndighetene – i dette tilfelle politiet – hadde foretatt en telefonavlytting av Krantz og hans klient. Juristen mente det var uhørt.

Moralsk ansvar

– Da Krantz ønsket å anke dommen til lagmannsretten, hadde ikke jeg ønske om å være med videre. Likevel følte jeg et moralsk ansvar og valgte å fortsette prosessen. Samtidig presiserte jeg at nå var det snakk om en jobb og at det ville komme et krav om honorar.

Somby fant det senere merkelig at Tor Arne Simonsen forlangte og fikk honorar for sin innsats.

– Han var jo venn og kollega av Krantz og burde ha hjulpet ham gratis. I stedet fikk han hele salæret, konstaterer Ànde Somby.